fredag 17. april 2009

8. brusselbrev fra Fred-Arne

Hei igjen!
Forrige brusselbrev var preget at seminaret om Web 2.0 og fremtidens utvikling av offentlige tjenester. Det bemerkelsesverdige er perspektivene knyttet til betydningen av fri tilgang til offentlige data og de spennende mulighetene som ligger i å la nye aktører utvikle nye tjenester. Vi fikk demonstrert hvordan England ligger i aller fremste rekke. De som ikke fikk med seg detaljene, kan se min blogg for å få med veldig interessante pekere: faobrusselblogg.blogspot.com.

Som jeg nevnte sist, så er utfordringen med disse nyhetsbrevene å begrense seg, ikke å finne nok stoff. Denne gangen kommer jeg tilbake til noen av de temaene som jeg ikke fikk plass til forrige gang. (Og det er blitt altfor langt, men på slutten er det noe som enkelte vil finne kanskje vil finne litt overraskende til å komme fra meg.)

Dagens disposisjon er:
-Jeg har fått anledning til å holde foredrag, både i Brussel og i Riga. Det må jeg fortelle litt om.
-IT-politikken i EU er på mange måter politikerstyrt, litt om Viviane Redings merittliste.
-Engelsk IKT-manifest
-m.m.

Foredrag I
Brussel er som kjent full av interessegrupper og lobby-organisasjoner. En av disse er engelske “West Midlands In Europe”. De har en arbeidsgruppe på IKT hvor de ønsket å høre om to ting: Hva skjer når det gjelder overordnet oppfølgingen av i2010, (den overordnede europeiske IKT-strategien). Og: Forslaget/beslutningen om å bruke 1 milliard Euro over to år til utbygging av bredbånd, hovedsakelig i ”rural areas”. Hvordan få tak i ”sin” del av disse pengene? Bredbåndsmilliarden kommer fra strukturfondene som styres av DG AGRI, jordbruksmidlene. To av mine kolleger hadde trøbbel med å stille, så jeg ble bedt om å steppe inn. Det var litt av en utfordring. To foredrag etter hverandre! (Det har jeg faktisk ikke gjort før, men alle som kjenner meg vet at jeg liker å holde foredrag.) Den første delen, post-i2010, snakker jeg gjerne om, det er det jeg jobber med, men bredbånd og strukturmidler er jo ikke akkurat det vi norske er spesielt velorientert om. Men som den lydige tjenestemann jeg jo er, så svart jeg ja. Det var ”stinn brakke” i et ganske lite møterom og jeg gjorde så godt jeg kunne. Det må ha gått rimelig greit, for jeg er allerede invitert til England i november for å holde nytt foredrag for denne organisasjonen.

Foredrag II
(Jeg har lat ved foilene. Merk at jeg har fått med eNorge-siloene.)
Så var ”kommisjonen”, det vil si min nærmeste leder, invitert til Riga, Latvia, for å holde foredrag på en baltisk IKT-konferanse. Siden hun ikke hadde anledning til å reise, så gikk oppdraget til meg. Temaet var igjen i2010, hva har skjedd og hva skjer med nye planer. Det er stadig litt spesielt å bli presentert som FAØ ”from the European Commission”. Og siden jeg kom fra kommisjonen, var foredragets plass etter opplest hilsen fra presidenten, tale av statsministeren og tale av en minister.

Baltikum er interessant. De satser enormt på IT både i næringsliv og offentlig forvaltning. Estland er nok ”stjernelandet” med veldig ambisiøse offentlige systemer (de har både eID og elektroniske valg) og regner seg som oppfinnernasjon av Skype (selv om andre land tar mye av æren med markedsføring og videreutvikling).
De baltiske landene får virkelig føle konsekvensene av den økonomiske krisen. Midt under konferansen kom nyhetene om statlige omorganiseringer og oppsigelser og forventninger om kutt i offentlige pensjoner. Latvia er uten naturressurser og er helt avhengige av hva de kan skape med sine hoder.

Et av de mest sentrale temaer under konferansen, var eSkills. Hvordan sikre IKT-kompetansen i befolkningen, både brukerkompetanse og spesialistkompetanse. Jeg har vært inne på det før: EU-landene er langt mer opptatt av den generelle IKT-kompetanse enn vi tradisjonelt er i Norge, og IKT-kompetanse sees som helt avgjørende for utviklingen. Som nevnt før, selv de mest avanserte landene i Europa (som f.eks Nederland) har dette i fokus. I Norge er dette ikke i sentrum for oppmerksomheten eller politikken. Hvorfor denne forskjellen?

Men det sterkeste inntrykket i Latvia var besøket på deres okkupasjonsmuseum. Latvia ble fritt i 1920. De beholdt sin frihet til 1940. Da ble de okkupert av russerne, frem til 1941, da overtok tyskerne okkupasjonen og i 1944/45, rykket igjen russerne inn, som konsekvens av Jalta-avtalen. Den sovjetiske okkupasjonen varte til 1991. Latvierne snakker om de tre okkupasjoner 1940-91. (For de baltiske land betyr virkelig EU-medlemskapet endelig trygghet og sikring av frihet og demokrati.)

Ser vi konkrete konsekvenser av IKT-politikken? Viviane Redings skryteliste.
Et av spørsmålene som skulle besvares under mitt Riga foredrag, var om i2010 har hatt noen betydning. Det ga anledning til å se på noen eksempler fra Viviane Redings skryteliste:
-Det er ingen tvil om at hennes initiativ knyttet til telekonkurranse, teleregulering og roaming-priser har vært viktig for utviklingen av telekom i Europa. Mobiltelefoni er et av de viktigste europeiske skryteområdene. En del av denne utviklingen kan trolig direkte tilbakeføres til politiske initiativ. Men de er ikke i mål. Mange mener at roamingprisene (grunnkostnader ved å ringe i utlandet) fortsatt er altfor høye.
-Initiativene knyttet til bredbåndsutvikling i Europa har hun også med på skrytelisten, men det er uklart for meg om denne utviklingen ville ha kommet uavhengig av politikken.
-Nye kringkastingsreguleringer er også med, at kringkasting fungerer helhetlig i det indre markedet. Men jeg er langt fra sikker på at en er i mål på dette området. Et eksempel: Når jeg ser norsk TV over internett, så brytes overføringene når Norge viser filmer. En har ikke et opphavsrettslig regime som gjør det mulig å se filmene utenfor Norge.
-Europeana – europeisk ku ltur på internett- er en suksess. Norge er aktive her.
-Felles nødnummer, 112, et eksempel på ting som neppe skjer uten politisk initiativ.
-.eu har på tre år fått tre millioner domenenavn. (Her strevde vi fra norsk voldsomt med å få tilgang, uten å lykkes. Vi mente dette var et indre marked tiltak, dekket av EØS, mens det ble definert som en sak kun for medlemslandene.)
Men det er uten tvil slik at Viviane Reding er en meget markert og sterk kommissær. Det spekuleres i om hun får en ny periode som en av Barrosos visepresidenter.

Engelsk IKT-manifest
CMA, Communications Management Association, er en engelsk ”forening” under British Computer Society. I slutten av februar lanserte de et manifest som et initiativ til utvikling av britisk IKT-politikk. (http://www.thecma.com/press_policy/CMA_Communications_Manifesto/) De tar opp noen interessante poeng: det er en ubalanse i politisk og regulatorisk oppmerksomhet mellom ”consumer” brukerne og ”business”-brukerne. ”Business”, de virkelig tunge brukerne, føler at de ikke blir tatt på alvor og at de har en for dårlig konkurransesituasjon i forhold til for eksempel amerikanerne. De kritiserer organiseringen av IKT-politikken, den er for fragmentert mellom ulike departementer(NB Norge!!!) (CMA ligner på IKT-Norge. Interessant å merke seg at CMA er en del av British Computer Society.)

m.m.
Selv om dette allerede blir for langt, så må jeg ta med et par ting til:
Norge blir virkelig lagt merke til her nede når vi tar dristige initiativer.
Forbrukerombudets initiativ i forhold til å åpne opp iTunes er vel kjent. Dette blir omtalt som det norske initiativet, selv om også andre har vært med.
Det siste poeng hvor Norge løftes frem, er Post og Teletilsynets initiativ knyttet til nettnøytralitet.
http://www.npt.no/portal/page/portal/PG_NPT_NO_NO/PAG_NPT_NO_HOME/_PAG_NPT_NO_VIS_NYHET?p_d_i=-121&p_d_c=&p_d_v=109605
Dette er et artig eksempel på hvor fort gode nyheter sprer seg. Dagen etter at dette kom opp i Norge, var nyheten oversatt og spredt over mange internasjonale nyhetskanaler. Mine kolleger kom til meg og fortalte om saken. Det resulterer selvsagt i at Willy Jensen blir invitert til å presentere det norske initiativet. (Da er det moro å være norsk!)

Så må jeg ta opp et ekstra punkt. Det som kommer under er for de spesielt interesserte.
Jeg jobber i et DG sammen med 1200 IKT-entusiaster. Gjennom mange år har jeg vært vant til å være pådriver for hvor ”viktig” IKT er. En del av jobben har vært å over bevise alle ”lunkne” og ”tvilere” om betydningen av å satse på IKT. Her nede er jeg blant venner, men noen ganger kan det bli litt i overkant. Jeg savner av og til litt mer motforestillinger. Jeg skal forklare: Når vi nå diskuterer oppfølgingen av i2010, så er vel det gjennomgående hovedbudskap mer av det meste, bygge ned hindringer, komme videre. Problemer og utfordringer, behovet for å se, analysere, ”reparere” skadevirkninger er i veldig liten grad tema. (Dette er mine høyst private refleksjoner.) Da vi i sin tid laget den første plan for IKT- i utdanningen, skrev vi (jeg) følgende:
” Bruk av IT i utdanningen kan ikke fjerne det grunnleggende faktum at ting tar tid og læring krever modning, innsats og konsentrasjon. Det tar tid å lære den lille multiplikasjonstabell. Det tar tid å sette seg inn i historiens utvikling. Det tar tid å lære seg engelske gloser og engelsk grammatikk. Det tar tid å sette seg inn i et matematisk bevis. Det tar tid å lese ti sider. All verdens datamaskiner kan ikke fjerne disse grunnleggende fakta. Bruk av IT i undervisning og opplæring kan derfor aldri bli noe trylleformular som automatiserer eller fjerner det sunne strevet med å tilegne seg nye kunnskaper.”

Jeg var opptatt av at til tross for iver og pågangsmot skulle ingen ta oss på at vi ikke hadde motforestillinger.

Veldig mye av vår politiske oppmerksomhet i dag er rettet mot å reparere skadevirkninger fra industrisamfunnet. I årene som kommer vil vi nødvendigvis måtte ha oppmerksomhet rettet mot skadevirkningene av tullete bruk av IKT.
-Jeg var innom en elektronikkbutikk forleden og så en ungdom teste ut et dataspill med fantastisk grafikk og animasjon. Men alt han drev med var jo å drepe folk! Det er grusomt brutalt. Ungdom som sitter timevis og dagevis med slikt kan jo ikke være upåvirket.
-Vår tids enorme oppsamling av personlig informasjon og elektroniske spor vil ganske sikkert bli brukt til noe i årene som kommer, og kanskje ikke slik som vi vår entusiasme og naivitet hadde tenkt oss. (Det er jo ikke helt sikkert at Google og Facebook bare er gode og naive…)
-I forrige nyhetsbrev skrev jeg om britiske ungdommer som for pizza og cola/øl utviklet nyttige løsninger for offentlig administrasjon. Strålende! Men dette er jo knapt en bærekraftig eller rettferdig forretningsmodell. ”En arbeider er verd sin lønn.” Jeg er (fortsatt) veldig entusiastisk for Tapscotts Wikinomics og hans observasjoner om nye former for bruk og utvikling av IKT, men jeg er kommet til at en del av hans forretningsmodeller knapt er bærekraftige.

Poengene over er ikke uttrykk for redusert entusiasme i forhold til det jeg driver med. I mange foredrag har jeg vært inne på lignende. Mitt poeng denne gang er at når vi nå skal utvikle nye planer, så er det behov også for å har litt redusert naivitet i forhold til en del fenomener. Eller hva??

Dette får være mer enn nok for denne gang. Jeg skal bare legge til at i første del av påsken hadde vi besøk av noen venner med små barn og Wii! (Jeg har prøvd det flere ganger før, men nå ble det litt ekstra tid.) Fenomenalt moro, også for gubber som meg. Helt utrolig nytenkende grensesnitt.

Ha det bra.
Fred-Arne