9. Brusselbrev fra Fred-Arne

Hei!
Det er på tide å sende et nyhetsbrev igjen. Takk for mange tilbakemeldinger. Det setter jeg alltid pris på.
Det har vært litt travelt i det siste, derfor en forsinkelse i forhold til etablert rytme. (Jeg fikk faktisk et hint fra langt oppe i systemet om at det ikke var kommet nyhetsbrev på en stund. Slikt blir jeg umåtelig stolt av….)

European Song Contest
Vi var hjemme 17. mai og på vei til jobben i Brussel var vi fulle av forventninger (min kone og jeg) med hensyn til kommentarer og ros fra kolleger om Norges epokegjørende, grensesprengende resultater fra verdensbegivenheten European Song Contest. (Ikke bare at vi vant, men at vi vant med rekordpoengsum.) Grand Prix er jo en stor sak med en milliard seere, har jeg hørt. Det ble en nedtur. Vi fikk riktignok en kommentar fra drosjesjåføren på veien fra flyplassen da han forsto at vi var norske. Han hadde registrert at Norge hadde vunnet. Men for øvrig: Stillhet! Fullstendig taushet på jobben. Dette hadde INGEN sett og det kom INGEN spontane kommentarer. Selv venner vi har fått her i Brussel (belgiere) hadde OVERHODET IKKE registrert dette. (Forklaring/unnskyldning: Belgia var ute av konkurransen.) På direkte spørsmål til kolleger om de ikke hadde registrert Norges store seier, klarte jeg å få frem noe om at jo, de hadde nok forstått at det hadde vært en finale i Moskva. Dessuten hadde det belgiske bidraget både vært dårlig og falt ut, så dette var det ingen grunn til å se. Forresten: Det var én som hadde fått med seg noe: Han forsto at vinneren var russer! Jaja. Det er ikke alltid samsvar mellom hvordan verdensbegivenheter ser ut fra Oslo/Norge og hvordan de samme begivenheter ser ut fra Brussel. (Jeg tror faktisk ikke det dreier seg om hovmod. Det er rett og slett manglende interesse.)

Temaer denne gang er følgende:
• Europeisk satsingen på bredbånd.
• En interessant, ny statistikk som rangerer landene etter hvordan IKT har bidratt til å øke BNP (Ganske annerledes ranking enn vi er vant til)
• Forberedelser til ’public consultation’ om ’Post i2010’
• eYou Guide

Så har jeg noen punkter til slutt om mer generelle forhold knyttet til EU som jeg synes er ganske spennende:
• Møte i Oslo for nasjonale eksperter, arrangert av UD
• Jeg har vært på et lite ’indoktrineringskurs’ (frivillig)
• Jeg har vært på møte arrangert av lobbyister, noen korte observasjoner
• Det er valg til Europaparlamentet, noen spesielle poenger i den anledning

Europeisk satsing på bredbånd.
En rekke (av de fremste) landene i Europa er fortsatt opptatt av bredbånd. Det er ikke nok bare å ha noen og nitti prosent dekning med en eller annen hastighet. Nå satses på det ’high speed broadband’. Konkrete eksempler:
Finland:
Den finske transport- og kommunikasjonsministeren foreslo på slutten av 2008
1 Mbps til alle i 2010. 100 Mbps til alle i 2015. Tilbud om fiber til alle max 2 km unna (kunden må finansiere siste 2 km).
Tyskland:
Tilbud til alle om bredbånd i 2010.
50 Mbps til 75% i 2014.
Det betyr: Bredbåndsdiskusjonen er på ingen over selv om ’alle’ kan få bredbånd. Nå forberedes neste runde. Det er fortsatt en veldig sterk tro på at utbygging og oppgradering av infrastruktur skal gi økonomisk vekst
Kommisjonen har to ’communications’/'recommendations' om bredbånd:
Communication on future networks and the Internet fra september 2008
http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/docs/future_internet/act_future_networks_internet_en.pdf
Og
Recommendation on Next Generation Access Networks, også fra slutten av 2008
http://ec.europa.eu/information_society/policy/ecomm/doc/library/public_consult/nga/dr_recomm_nga.pdf

I tillegg er det kjent at det arbeides med en ny bredbåndsstrategi, men her foreligger ikke offisielle planer om ferdigstilling.
Bredbåndsdiskusjonen i kommisjonen dekker hele feltet av problemstillinger: Dekning i ’rural’ områder, krav til minimumshastigheter (200 kbps holder ikke), krav om lave priser, deling av fremføringskanaler, åpning for offentlig engasjement (slik vi har sett i norske kommuner), bredbånd som ’universal service obligation’ osv. Det er fortsatt en veldig tro på at bredbåndsutbygging skaper økonomisk vekst. Men midt oppe i dette kommer en ny IKT-statistikk som kanskje vil/burde snu litt på denne troen på bredbånd.

En ny IKT-statistikk
http://www.connectivityscorecard.org/
Oversikten rangerer landene ut fra i hvilken grad de utnytter IKT på en måte som gir økonomisk vekst.
Bakgrunnen er, slik jeg forstår det, et initiativ fra Nokiasiemens, et selskap som samarbeider om neste generasjons mobilbredbånd, LTE. Bak undersøkelsen står en finsk professor i samarbeid med FN, OECD, Verdensbanken og ITU.
Landene er rangert på grunnlag av 30 indikatorer fra offisiell statistikk, tall fra 2007. (Altså ingen ”synse-statistikk, forventninger og egenvurderinger” slik vi finner i en del kjente rangeringer, f.eks fra Gartner og Accenture.)
Indikatorene er vektet og sluttresultatet viser i hvilken grad landene har tatt i bruk IKT på en måte som gir økonomisk vekst.
Resultatene er spennende og overraskende! Ikke uventet ligger USA på topp, fordi amerikanske bedrifter ligger så langt fremme i å utnytte IKT.

Innovation driven Connectivity and economies score, 2009
United States 7.71
Sweden 7.47
Denmark 7.18
Netherlands 6.75
Norway 6.51
UK 6.44
Canada 6.15
Australia 6.14
Singapore 5.99
Japan 5.87
Finland 5.82
Ireland 5.70
Germany 5.37
Hong Kong 5.33
France 5.22
New Zealand 4,85
Belgium 4.65
Korea 4.17
Italy 3.99

Det er selvsagt alltid spennende å se undersøkelser hvor Norge ligger høyt oppe (nr 5, foran UK, men bak SE og DK), men her er det flere ting som er interessante. De nordiske land sammen med Nederland er på topp. Finland henger noe etter. Canada er ikke helt på topp slike vi ofte ser. Men så: Korea og Japan ligger relativt dårlig an, deres sterke kort når det gjelder bruk, for eksempel spill, mobilt TV, høye hastigheter, er ikke bruksmåter som uten videre gir økonomisk vekst.
Et annet viktig poeng: De påstår at bare noen få land vil ha økonomisk utbytte av å bygge ut high speed broadband
Denne undersøkelsen er fullstendig transparent, alle tall og vurderinger kan etterprøves Dette er i motsetning til mange andre statistikker vi finner.
Jeg har ikke hatt tid til å studere denne undersøkelsen i detalj, men jeg tror at her ligger det svært interessante ting som noen burde se nærmere på.
Detaljene om Norge ligger her: http://www.connectivityscorecard.org/countries/norway
(Dette burde da være noe for Computerworld?)

Forberedelser til post-i2010
Jeg har tidligere fortalt at en hovedsak I DG INFSO er og lenge har vært 'etterfølgeren' til i2010, post-i2010 (som kom etter eEuropa-strategiene). Det foregår en masse arbeid med å finne frem til hva hovedsakene I en ny strategi skal være. Det har (så langt jeg har forstått) ikke vært noen diskusjon om man virkelig trenger slike strategier. 'Alle' synes enige om at disse strategiene er viktige for å samle og drive IKT-arbeidet fremover. Begrunnelsen ser ut til å være at det er viktig å ha en felles strategi som gir en felles retning for landenes IKT-satsinger.
Et annet interessant punkt: Den nye strategien skal ferdigstilles nå det kommer på plass en ny kommisjon, slik at de kan få satt sittt stempel på den (slik det var den nye kommissæren/Reding) som i sin tid bestemte navnet i2010. Det tas for gitt at den nye kommisjonen faktisk vil ha en ny IKT-strategi. (Dette innebærer at en ny kommisjon kommer i gang raskere med sin politikk, en slipper en del eksistensielle diskusjoner.)
Et annet interessant poeng: Som grunnlag for den nye strategien skal det arrangeres en offentlig høring (public consultation) før den nye strategien ferdigstilles.
Siste forventninger er at planen kommer våren 2010. Jeg skal holde dere oppdatert.

eYouGuide
http://ec.europa.eu/information_society/eyouguide/index_en.htm
Dine digitale rettigheter i informasjonssamfunnet.
I min enhet har det vært lagt ned store ressurser i å få denne guiden på plass og commissioner Reding har sammen med commissioner Kuneva, lagt betydelig prestisje i lanseringen. Det er vel verdt å følge lenken og se nærmere på den. Førsteutgaven har fire språk, men dette skal utvides (visstnok helt til 25). (Kanskje noe for forbrukermyndighetene å lage en norsk versjon???)

Så noen mer generelle EU-saker

Møte i Oslo for nasjonale eksperter, arrangert av UD
Fredag 8. Mai arrangerte UD en samling i Oslo for nasjonale eksperter. Det er visstnok nærmere 60 av oss, de fleste i Brussel, men også noen i Luxemburg. Et prisverdig initiativ.
Det var mange presentasjoner, både om historie, rekruttering, forventninger, etterbruk og eksempler på hvordan departementer utnytter de nasjonale ekspertene. Min alder tilsier at jeg ikke er så opptatt av etterbruk og videre karriere. Men jeg er veldig opptatt av at de nasjonale ekspertenes kompetanse og erfaringer er en ferskvare som må utnyttes mens man er ute. Selvsagt er det viktig med internasjonal erfaring og rutine., men kunnskapene om det som foregår må utnyttes kontinuerlig. (Mine nyhetsbrev er faktisk et forsøk på det.)

Jeg har vært på et lite ’indoktrineringskurs’ (frivillig)
En er veldig opptatt av å fokusere på kontinuerlig kompetanseutvikling i kommisjonen. Hver uke kommer det oversikter over nye kurs, av alle typer.
Det dukket opp et kurs om historien om EU, bak kulissene. Jeg er glad i slikt, så jeg meldte meg på. Anekdoter mer en formell historieskriving. Det er ganske interessant å se hvordan en forsøker å bygge en europeisk identitet. De fleste deltakerne var unge damer i tyveårene, svært mange fra de nye landene, østeuropa. Når vi ble spurt hva som hva det viktige ved Europa var, så pekte mange på det at en nå kan reise fritt, uten pass, med (ofte/stort sett) felles valuta. Selvsagt spiller nasjonalitet en viktig rolle, men det er mange som peker på verdien av en europeisk identitet. Hver for seg har ikke landene spesielt stor innflytelse, men sammen kan en bety noe i den internasjonale konkurransen, konkurranse i forhold til ”gigantene” USA, Japan, Korea, China, India osv. (En personlig observasjon: I Norge er vi ofte opptatt av at den norske stemmen skal lyde klart og tydelig i verden, selv om det ofte kan være så som så med de faktiske resultatene. For disse ungdommene var det å stå sammen om å oppnå konkrete resultater viktig, stå sammen for å oppnå økonomisk vekst og utvikling..) Mens vi i de norske EU-kampene hadde en tendens til å se på de fire friheter (fri flyt av mennesker, varer, kapital og tjenester) som en trussel ser de unge dette som kjempefordeler. Tenk, de sto fritt i å reise, flytte, søke jobb i andre land.

Det er valg til Europaparlamentet, noen spesielle poenger i den anledning
Jeg må ta med en artig sak knyttet til valget til EU-parlamentet. (Jeg håper virkelig at dette blir korrekt!)
Jeg har tidligere forsøkt å si noe om Nice og Lisboa-traktatene.
Nice-traktaten representerer altså den traktaten som skulle rasjonalisere og rydde i EU, flertallsstyre, færre kommissærer, mindre parlament osv. Men dette sa altså landene nei til. Så kom Lisboa-traktaten som skulle reparere, som gir landene en kommissær hver. Det er dette irlenderne nå skal stemme over og som tsjekkerne har vedtatt , men som presidenten trenerer det han kan.
Parlamentet har nå 783 representanter. Nice sier at det nye parlamentet skal ha 736 representanter. Og det er de som skal velges. Men: Lisboa (og Deheane-rapporten) sier at det nye parlamentet skal ha 754 medlemmer, altså en økning på 18.
Det innebærer at det velges 754, men 18 av disse har egentlig ingen plass før Irland og Tsjekkia har sagt ja til Lisboa. Og de 18 vet en ikke riktig hva en skal gjøre med frem til Irland og Tsjekkia har bestemt seg, forhåpentligvis i løpet av høsten. De velger altså 18 representanter på venteliste, eller ’observers’ som de blir kalt. Spennende!

Helt til slutt
Jeg har fortalt om alle lobbyistene.
Også Google lobber!
http://googlepolicyeurope.blogspot.com/2009/06/europe-needs-fifth-freedom.html
De lanserer en femte frihet, retten til informasjon, “we see the "Fifth Freedom" as best capturing the sort of openness that we consider crucial to maximise the innovation potential of the Internet.”
Det er jo ganske spennende!

Som vanlig, for langt, for mange ting å fortelle om. Send meg gjerne reaksjoner, ideer og korreksjoner.

Hilsen
Fred-Arne


Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu

67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,