onsdag 10. mars 2010

17. Brusselbrev fra Fred-Arne (9.3.10)

Hei!
Det går mot vår i Brussel. Solen skinner og plenene grønnes. Men det er surt og kaldt.

Dagens temaer:
• Det stormer rundt Lisboa-traktaten og alle EU-presidentene
• Om EU2020 og European Digital Agenda
• Jeg har besøkt Amazon i Leipzig
• ’Freedom of speech’ i Europaparlamentet
• Medarbeidersamtale og to nye år

Lisboa-traktaten og alle EU-presidentene
De siste ukene har aviser og blader i Europa hatt fokus på EUs manglende evne til virkelig å håndtere store utfordringer. Jeg har sett artikler i Time Magazine (8. mars), Wall Street Journal (1. mars), Economist. ’Alle’ er opptatt av at den nye konstruksjonene med fast president i rådet, roterende president, kommisjonspresidenten, parlamentspresidenten og utenriksministeren . Istedenfor å få en forenkling, en tydeliggjøring og en større enhet og kraft i Europas rolle som en slags supermakt, klager alle over at nå er splittelsen, forvirringen og utydeligheten større noen gang. Time snakker om EU’s ‘multiheaded leadership’ og spør ‘Who is in charge?’ De viser til fire lederkandidater: Herman Van Rompuy (rådspresidenten), Jose Luis Rodrigues Zapatero (spansk statsminister) eller Jerzy Buzek (europaparlamentspresidenten). Economist har sin egen vinkling. De snakker om at Europa kunne fått en tydelig leder, Tony Blair, men de europeiske ’småkongene’ (Merkel, Zarkozy?) ønsket ikke konkurranse. Når Lisboatraktaten endelig var vedtatt skulle Europa blomstre som ny supermakt. Isteden fikk vi økonomisk krise, eurokrise, gresk krise og utydelig lederskap. Konklusjon: Det er langt frem til et sterkt forent Europa.

EU2020 og EDA, European Digital Agenda.
Men byråkratiet (les: kommisjonen) fortsetter [ jobbe. Barroso har lagt frem sin EU2020, strategien som skal gi Europa ny økonomisk vekst, smart vekst. EU2020 erstatter Lisboa-strategien fra 2000. Siden veksten og utviklingen ikke kommer av seg selv, er det behov for en strategi med klare, bærekraftige mål:
• 75% av befolkningen i alderen 20-64 skal være i jobb
• 3% av BNP til forskning og utvikling
• Nye klimamål for bærekraftig utvikling
• Antallet ungdommer som dropper ut av skolen skal reduseres til under 10% og minst 40% av de yngre skal gjennomføre høyere utdannelse
• Antall fattige i Europa skal reduseres med 20 mill.
EU2020 lanserer syv ’flagship-initiatives' som skal bidra til å virkeliggjøre strategien, ett av disse er ’A digital agenda for Europe’.

Vi ser samme situasjon nå som da Lisboa-strategien ble lansert i 2000 med eEurope 2002, en tydelig IKT-strategi knyttet til den overordnede strategien for økonomisk vekst.

En parentes: Vi som driver med IKT-politikk, og har gjort det en stund, leter jo alltid etter tegn på at IKT blir regnet med. Våre gjentatte argumenter er alltid dette med at IKT står for over 50% av den økonomiske veksten, at IKT 'driver' 25% av økonomien, osv. Men det er jo slett ikke slik at IKT kommer over horisonten av den grunn. Et ferskt eksempel: Jeg skulle sjekke ut noe i forhold til det svenske formannskapets Visby-møte (ny IKT-strategi) og Malmø-møte (eGov ministerkonferanse). Men på oversikten/skrytelisten for det svenske formannskapet fant jeg faktisk ingenting om IKT-initiativene! Der var det helt andre forhold som ble listet opp.

Tilbake til European Digital Agenda:
Den digitale agenda er sendt på intern høring i kommisjonen med frist ca 15.3. Det snakkes nå om en annonsering 28. april. Kommissær Kroes har annonsert at strategien har seks hovedområder:
• Very fast internet access
• A digital single market
• A sustainable digital society
• Trust and security
• Research and innovation
• Open standards and interoperability

Det er interessant å merke seg at open standards og interoperability nå ser ut til å bli en del av strategien. Det kan henge sammen med den nye kommissærens erfaringer fra DG Comp, konkurranseenheten, hvor hun hadde klare kamper mot Microsoft.

Det sirkulerer mange dokumenter hvor forfatterne har ønsker om å levere premisser til EDA: Vi hadde det svenske formannskapets A green knowledge society. Vi har nå også det spanske formannskapets ’The Granada Strategy’ og europaparlamentets From i2010 to digital.eu. Alle vil ha et ord med i laget. Kommisjonen har hatt store høringsrunder, men nå holdes faktisk kortene tett for brystet. Svært tett. Lekkasjer er blitt slått ned på. Selv innen INFSO fløt ikke kopiene rundt i en periode. Men nå, når det er sendt på høring i kommisjonen, så har jeg inntrykk av at dokumentutkastet flyter ganske fritt. Men siden jeg nå faktisk arbeider i den sentrale enheten hvor dokumentet er skrevet, så må jeg være ekstra forsiktig med lekkasjene. Men listen over annonserte Neelie Kroes i Parlamentet, så der er jeg på sikker grunn. Det foregår avanserte spill både foran og bak kulissene.

Besøk til Amazon fulfilment centre i Leipzig
I begynnelsen av mars ble jeg sendt til Leipzig for å se Amazon's 'fulfilment centre', et kjempemessig distribusjonssenter med hundre trailere inn og ut hver dag. Amazon er nå mer enn bøker, mye mer. For eksempel også sko! (Og de selger faktisk masse sko fordi det er så lett å bytte om skoene ikke passer.) Det var trolig to grunner til Amazons invitasjon: Å (overbe)vise kommisjonen (om) at deres fulfilment centres betyr mange arbedsplasser. Å arbeide mot et forslag om krav til at nettbutikker også skal ha en egen fysisk butikk. (Noen bransjer er ikke glade i nettbutikkene, de tar salg fra de fysiske butikkene.)

Leipzig-sentret er enormt. 75 000 m2. Beslutning om bygging i februar 2006. Byggestart i april. Første byggetrinn klart i juli. Alt klart før julehandelen! Ekspressfart. 1000 arbeidsplasser i et område med 18% arbeidsledighet. Opp mot 3500 jobber der i høysesongen før jul. Og Amazon er altså mer enn bøker! Det er et enormt vareutvalg. Det er 10 slike distribusjonssentra i Europa.

For litt barnslige sjeler som meg er det imponerende å se vareflyten i et slikt enormt senter. Amazon har nå ti slike sentra i Europa.

Noen observasjoner og refleksjoner knyttet til dette besøket:

Om ehandel i Europa: Undersøkelser viser at ehandel i Europa i det alt overveiende foregår innenfor landegrensene. Bare ca 18% av handlingen skjer fra andre land. Det illustrerer at det indre marked på vesentlige områder ikke fungerer. Da IT-politisk avdeling var i NHD, var dette med å handle over nettet fra utlandet en stor sak, den såkalte postordresaken. Det var en grense på 300 kroner om pakken skulle sendes rett hjem. Var verdien større måtte en igjennom kostbar tollbehandling. For eksempel resulterte det i at folk som kjøpte CDer fikk de sendt en og en eller at folk fikk fremkalt sine bilder i Norge (den gang det fortsatt var aktuelt), selv om det var dyrere. Bakgrunnen var, så vidt jeg husker, ønsket om å beskytte norske småleverandører. Og, så vidt jeg vet, eksisterer fortsatt denne kunstige grensen. Hos Amazon fortalte de at de har en egen mva-generator for handling over grensene. Det betyr at når jeg i Brussel kjøper bøker fra Amazon.co.uk, så innkrever de belgisk moms, 6%. Det går altså an å få moms-innkrevingen til å fungere over landegrensene. Har Norge blitt hengende etter i denne utviklingen? En annen grunn til at handling over grensene fungerer dårlig, er mangel på tillit. Tør du kjøpe fysiske varer fra Polen eller Romania? En løsning på dette synes å være en annen sak som vi jobbet med i NHD (men ikke ønsket å finansiere…), det å skape tillit ved å innføre en form for kvalitetsmerking av nettbutikker. Men det dreier seg ikke bare om tillit. Det er fortsatt konkrete hindringer innenfor EU, reguleringer, spesielle fakturakrav, opphavsrett. Dette illustrer at det indre marked egentlig ikke fungerer slik en har forutsatt.

I enheten vår har vi hatt besøk av både Skype og Yahoo! som forteller hvordan regulatoriske ordninger gjør det vanskelig å fungere helhetlig i Europa. Skype peker på at telekomreguleringene i mplementeres litt forskjellige i de ulike landene slik at det må skreddersøm til hele veien for å få det til å fungere. Og landene bruker smutthull til rett og slett å nekte Skype å fungere, slik det har vært med Deutche Telekom som sperret Skypes IP-telefoni over det mobile nettet i Tyskland. For et relativt lite selskap (og Skype er lite) blir det nesten uoverstigelig å fungere på tvers av landene. Yahoo! peker på noe av det samme. De har forsøkt å levere gratis musikk og filmer i noen land (England og Tyskland), men har nå gitt opp. De forsøkte å gjøre alt riktig ved å gjøre ordentlig opp for seg i forhold til de som bestyrer rettighetene. Men det ble for vanskelig. De klager over at det er svært problematisk å forholde seg til ’the collecting societies’, i noen sammenhenger fikk de rett og slett ikke svar når de ønsket å få til ordninger. Altså: På den ene side klager musikk og filmindustri over piratkopiering, og media stiller lydig opp når elendigheten skal beskrives. Men på den annen side makter de ikke/ønsker de ikke å lage/være med på ordninger som gjør det enkelt og oversiktlig å gjøre opp for seg for de som vil betale. Alt dette er altså grunner til å det indre marked fortsatt ikke er en realitet.

Om Amazon’s forretningmodell: Amazon ønsker å fremstille seg som et IKT og innovasjonsselskap. Deres Kindle (ebok-leser) er ett eksempel. For småbedrifter er det ikke enkelt å etablere seg som netthandlere. Amazon har to tilbud småbedriftene: De kan benytte Amazons plattform, dvs nettsted og andre tjenester til å annonsere og håndtere bestillinger og betalinger og de kan også plassere ut sine varer og få de levert gjennom Amazons varehus. Men Amazon er også litt mer enn varehus: om en bok, en CD eller en DVD ikke er på lager, så kan den produseres 'on demand' i varehuset. Dette gjelder ikke alt av bøker og CD'er, det er restriksjoner knyttet til hvor de har klart å arrangere få til avtaler med rettighetshaverne. Men med Kindre og nedlasting blir kanskje dette et blindspor?

Det dreier seg om jobber: Men det mest spennende med dette besøket var følgende: Med på besøket var også tre representanter fra regjeringsapparatet i et av EU-landene. De var med av en grunn: Å overbevise Amazon om at et slikt senter også burde bygges hos dem. Dette viser tydelig noe jeg har vært inne på flere ganger i disse Brussel-brevene: I Europa dreier det seg om å skape arbeidsplasser. Og regjeringene er konkrete, aktive pådrivere i dette. Amazon-lobbyisten fortalte også at det nettopp nå er hektisk aktivitet rundt om i EU når det gjelder å etablere sentra for cloud computing. Dette var litt nytt for meg. Jeg har aldri sett at vi i Norge har jobbet så konkret fra regjeringsnivå i forhold til internasjonale konserner av denne typen med å etablere arbeidsplasser. Eller har jeg ikke fulgt med? I NHD med sin næringsnøytralitet var det da ikke aktuell politikk å påvirke og hente inn direkte etableringer?

’Freedom of speech’ i Europaparlamentet
Jeg begynte dette brevet med å fortelle litt tom hvordan mediene kommenterer/kritiserer EUs nye styringssystem. Jeg fortsetter med å henvise til en video fra Europaparlamentet.
For alle som ønsker konkrete eksempler på at ikke alt fungerer særlig tilfredsstillende innen EU-systemet, så oppfordrer jeg til å ta en titt på denne, hvor en engelsk MEP fornærmer den nye presidenten: http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8535258.stm. (Det er noen forstyrrende innslag i begynnelsen, reklame?, men hold ut! Kun tre-fire minutter.) Det er ganske utrolig hvordan folk kan oppføre seg i en seriøs forsamling for å få oppmerksomhet. Bølleoppførsel eller slikt må en tåle? Han har fått masse kritikk! For de spesielt interesserte: http://euobserver.com/9/29557. Han fikk en bot på €3000 for oppførselen. Hans talsmann har forsøkt å snakke det hele bort ved å henvise til takhøyden i det engelske underhuset, slikt er helt vanlig der. Har jeg skapt nok nysgjerrighet nå? (Mer informasjon om Herman Van Rompuy, http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/newsnight/8366358.stm, bl.a. om personen og uttale av navnet van Rompuy.)

Til slutt
Når jeg ser på det jeg har skrevet over, så kan det se ut som jeg er inne i en EU-kritisk fase. (Endelig vil noen si.) Det er tilfeldig. Jeg mener fortsatt at vi burde vært innenfor dette systemet og tatt ansvar.

Nå har jeg omsider begynt på organisert franskkurs. Det er litt spennende. Vi er ti stykker. To morgener pr uke. Siden dette er et elementærkurs, nivå 1, så er jeg foreløpig veldig komfortabel. Mine private morgenstudier er til god hjelp. Det er de nye landene, Polen, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia, som dominerer. I tillegg en fra Tyskland og en fra Hellas.

I det siste har jeg hatt gleden av å foreta mange presentasjoner av IKT-politikken i Norway House og andre steder. Sist for Norsk forbund for fjernundervisning. (Jeg har fartstid for voksneopplæringsavdelingen i KD og leder for Brevskolerådet.) Det er mange interessante grupper som kommer til Brussel og som er ganske nysgjerrige. Folk er imponerende høflige. De sier faktisk at IKT-politikk er spennende, og det er jo fint å høre for gamle nerder.

Det får greie seg.

Hilsen fra Fred-Arne

PS1: Brusselbrevene legger fortsatt ut på faobrusselblogg.blogspot.com og dersom folk vil strykes fra min mailliste eller dere vet noen som burde føyes til, så er det bare å si ifra.

PS2: Det er ikke så greit med lenker. I forrige Brusselbrev gikk det litt galt. Den nye tyske kommissærens engelskkunnskaper ble ikke pekt på slik jeg ønsket. Her kommer linken igjen. Den er ganske underholdende, på grensen til ondskapsfull. (Takk til Geir B i EU-delegasjonen som testet den.): http://www.youtube.com/watch?v=HG20YJE_ibw)

PS3: Til min lange historie om å se norsk TV i Brussel. Ideen til å kjøpe en Slingbox fikk jeg fra Stig Aandstad, vår allviter i FAD når det gjelder duppeditter (og mye annet).