tirsdag 18. mai 2010

19. Brusselbrev fra Fred-Arne (19.5.10)

Hei!
Dette brevet skal handle om ’Digital Agenda for Europe’ (EDA) som skal lanseres 19. mai. Timingen her er viktig, for det har kommet flere påminnelser fra toppen(og refs til folk som har lekket) om at interne dokumenter ikke skal formidles videre. En ekstern konsulent som jeg har mye med å gjøre i forbindelse med WCIT2010, den store internasjonale IKT-konferansen i Amsterdam neste uke, fortalte for kort tid siden at utkastene til strategi for tiden var det mest ettertraktede dokument blant lobbyister i Brussel. (Han fikk ikke noen kopi av meg.) Nå vet jeg jo at det har vært mange versjoner i omløp, men faktum er at det har vært betydelige endringer de siste ukene. Ca kl 11 onsdag 19. mai skal strategien finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/index_en.htm

På programmet denne gang:• Fra livet i Brussel
• Digital Agenda for Europe
• WCIT2010 i Amsterdam
• Litt Belgia-stoff

Fra livet i Brussel
Jeg må starte med å fortelle at jeg sammen med min kone nå har gått rundt Brussel! Fra en kollega fikk jeg tips om at det faktisk finnes en spesiell merket løype og et kart for de som vil gå rundt Brussel. Ca 6-7 mil, delt i syv etapper. Vi gikk første runde før og etter påske. Sist langhelg startet vi andre runde og gikk vi fire av syv etapper. Det er veldig spennende. Fra slitne byområder, gjennom store, grønne skoger og gjennom staselige villaområder hvor vi følges av overvåkningskameraer. Jeg tror jeg har nevnt det før: Jo fattigere land, jo større ambassadeboliger. Vi synes den norske residensen for EU-ambassadøren er ganske staselig, men den blir jo en liten plutt i forhold til for eksempel Malaysias ambassadørbolig. Et slående trekk ved Brussel er, alle parkene og de (ganske) store skogene tett innpå byen. http://www.bruxellesenvironnement.be/. Det er langt flere store parker i Brussel enn det vi har i Oslo (bortsett fra Nordmarka.)

Digital Agenda for Europe - Om prosesser, innhold, implementering og det en må lese mellom linjene.

Prosessene
Mens de ’gamle’ IKT-strategiene, eEurope og i2010, for det meste måtte kunne sies å være interne dokumenter for DG INFSO, er den nye strategien et dokument som engasjerer og berører langt videre. I et internt møte sa tidligere generaldirektør Colasanti at mens IKT for noen år siden var et område for spesielt interesserte, så er IKT, utvikling, produksjon og bruk, i dag noe som har enorme konsekvenser for det globale samfunn og den globale økonomi. Derfor er de fleste DG’er opptatt av både å ’skrive seg inn’ i den nye strategien og være med og bestemme hva som skal stå. Det som ikke fremgår av det ferdige produkt, er at den versjonen som nå legges frem faktisk er betydelig mer ambisiøs enn noen av de tidligere utgavene. Istedenfor det som vi ofte ser, en utvanning når en nærmer seg ferdigstilling, har vi fått en styrking på mange områder.

Implementering
Det skal også etableres en kommissærer-gruppe (slik vi hjemme en gang hadde både regjeringsutvalg og statssekretærutvalg) som skal følge implementeringen. Det skal ikke være slik at strategien lanseres og så legges den til side. Den alvorlige økonomiske situasjonen, både i Europa og globalt bidrar også til å forsterke viljen til å ta dette på alvor. Det dreier seg om noe så enkelt som å gjenreise økonomisk vekst i Europa. Litt interessant å tenke på at vi for mange år siden la ned statssekretærutvalget for IKT som skulle bidra til kraft og tempo i å implementere våre IKT-strategier, kanskje fordi IKT ikke engasjerte politikerne nok.

Vi har i mange år hatt en såkalt High Level-gruppefor å følge implementeringen av strategien. (Bestående av medlemslandenes ansvarlige ekspedisjonssjefer på IKT-området.) Medlemslandene har vært veldig tydelige på at de forventer at denne gruppen fortsetter. Men fordi interessen rundt den nye strategien er betydelig større enn tidligere, kommer trolig også denne eksterne oppfølgingen til å bli bredere enn tidligere. Flere store aktører og interessenter vil trolig bli trukket inn i arbeidet i et årlig ’Digital Agenda Assembly’. Ganske brått ble det bestemt å invitere til et møte i High Level Group i forbindelse med WCIT2010 i Amsterdam. Da vil trolig dette med implementering og oppfølging få stor oppmerksomhet. (Vi/Norge kjempet i sin tid en betydelig kamp for å komme med i denne gruppen. Nå stiller nok ingen spørsmål ved om Norge og EØS-landene skal inviteres med.) I de siste utgavene av strategien er det et eget avsnitt med en skisse om oppfølgingen. Hvordan skal en få plassert diskusjonene om implementering av strategien på et tilstrekkelig høyt nivå. Er ’telecom council’ rette forum? Bør disse spørsmålene få en plass i toppmøtet mellom regjeringssjefene? Har vi egentlig de rette folkene i High Level Group?

Innholdet og ambisjonene

Strategien beskriver mål og arbeidsoppgaver for kommisjonen og medlemslandene i et 5-10 års perspektiv. Den er ikke utformet som et lite sett av store, runde runde målformuleringer. Den inneholder ca nitti tiltak, derav ca 30 ’legistlative actions’ (directives, recommendations, rules). Timeplanen for disse ’legislative actions’ er også ambisiøs, svært mye skal skje i 2010, 2011, 2012. Det legges også opp til et tettere samarbeid med ’troika’ (tre formannskap, nå Spania, Belgia, Ungarn) og formannskap.

Noen vil kanskje savne de ’store, kraftfulle og dristige’ grepene. Men med så store forkjeller som det faktisk er mellom medlemslandene og så store interessemotsetninger som det er, er det nok ikke mulig å få aksept for en slik modell. I stedet blir det mange, mindre, men tydelige grep.

Etter mitt skjønn er kanskje det viktigste ved hele strategien er tydelig beskrivelse, diagnose av problemer og utfordringer:
• Digital Agenda skal levere grunnlag(et) for bærekraftig økonomisk vekst.
• Forutsetningen for å kunne lykkes, er et ’digital single market’ og ’fast and ultra fast’ internett.
• Europa er et ’patchwork’, lappeteppe, av nasjonale ’online markets’.
• Europa høster ikke fruktene av interoperabilitet.
• De som leter vil finne mindre om åpenhet enn en kunne ønske/forvente. Begrepet åpenhet er blitt litt betent. Isteden står det mye om interoperabilitet.
• En har skrytt mye av forskningsinnsatsen i Europa, nå innrømmes det at den er for liten, at støtteordningene er for kompliserte og at Europas SMBs ikke lykkes slik de burde.
• Manglende kompetanse er et mer fremtredende problem enn vi fra norsk sideofte forestiller oss. Det skal satses både på ’literacy’, brukerkompetanse, og eSkills, den profesjonelle kompetanse.
• Rekkefølgen av innsatsområder er ikke tilfeldig: ’A vibrant digital single market’ er løftet til første plass. (Mange hadde nok forventet raskt internett som nr 1.)
• Avsnittet om ’digital single market’ referer også til en helt ny rapport fra Mario Monti om utfordringene knyttet til det indre marked. http://ec.europa.eu/bepa/pdf/monti_report_final_10_05_2010_en.pdf
• Key action 1 i EDA handler nettopp om å forenkle copyright clearance, crossborder licensing. Det annonseres også en fornyelse av det såkalte viderebruksdirektivet om offentlig informasjon. Europa må løse utfordringene knyttet til tilgang til innhold på nett.
• Utfordringene knyttet til manglende e-handel over landegrensene skal løses ved ’online trustmarks’ (som ble foreslått i Norge for mange år siden), og felles konfliktløsning.
• Europa henger etter for eksempel Japan og Korea når det gjelder raske nett. Det annonseres en Broadband Communication om dette og det lanseres nye finansielle virkemidler, uten at en er helt konkret.
• Alle medlemslandene skal lage bredbåndsplaner innen 2012!
• Arbeidet med en ny ’spectrum policy’ vies stor oppmerksomhet. (Vi vet at dette ikke er enkelt. Frekvensbruk og frekvensfordeling er landenes ansvar, men vi må få til felles løsninger. Ganske konfliktfylt.)
• En må også lese mellom linjene. Det er her som i Norge ikke alt som kan skrives åpent. Men for de som studerer referanser og bakgrunnsdokumenter, så finnes flere dristige grep. (Det blir litt som gammeldags ’kremlologi’, ikke alt blir sagt direkte.)
• En detalj: De som har fått tak i en tidlig versjon av EDA vil kunne legge merke til at siste utgave har fått et nytt avsnitt om ’international aspects’. Både eEurope og i2010 var stort sett rene europeiske initiativer, i Europa, for Europa. Den internasjonale dimensjon manglet. Nå er utfordringene knyttet til at mange problemer må løses globalt vektlagt mye sterkere. Mange ting rundt sikkerhet og styring av internett kan bare løses i internasjonale fora.

Siste ukers økonomiske kriser og skandaler viser hvor viktig det er for Europa å komme på banen og legge grunnlag for ny økonomisk vekst. De interesserte bør lese nøye spesialartiklene i Economist om ’innovation in emerging economies’ for noen uker siden. Land som India China, India og, for så vidt også USA, har store hjemmemarkeder som grunnlag for vekst. Siste ukes spesialartikler om internasjonale banker gir også grunn til ettertanke. Europa har store ulemper knyttet til det fragmenterte hjemmemarkedet, til tross for alle forsøk på å bygge ned grenser. Det lyser mange varsellamper for Europa. Situasjonen er alvorlig. Digital Agenda for Europe må lese på denne bakgrunn.

Parallelt med fremleggelsen av Digital Agenda for Europe legges også frem European Competitiveness Report, statistikken som viser hvordan det står til med IKT i Europa. I tillegg til en fellesdel er det egne omtaler av hvert enkelt medlemsland. Også Norge er med i denne oversikten. (Noen an oss minner stadig om at Norge må være med i statistikker og oversikter, men vi lykkes ikke alltid.)

WCIT2010 i Amsterdam
Jeg hadde tenkt å skrive litt om den store internasjonale IKT-konferansen i Amsterdam neste uke. Jeg har noen oppgaver med å koordinere samarbeidet mellom kommisjonen og de nederlandske arrangørene. EDA skal lanseres internasjonalt der, og store deler av sjefsskiktet i INFSO skal dit. Jeg tror det blir en spennende konferanse for de som er litt interessert i en bred presentasjon av IKT-utviklingen. (Mer enn 2000 deltakere.) En rekke toppfolk fra hele verden kommer og gir sine presentasjoner. Se www.wcit2010.org for nærmere informasjon om konferansen og programmet. Nederlenderne har nedlagt et fantastisk arbeid i denne konferansen. Jeg skal fortelle hvordan det gikk i neste Brusselbrev.

En liten dose Belgia
Jeg fortalte sist litt om at det er skrevet ut nyvalg og at årsaken er den vanlige språkstriden. Litt mer om dette spennende landet, som mangler så mye av det vi forbinder med å være et land.

Belgia har flere regjeringer og flere nasjonalforsamlinger. På toppen er det ett, felles parlament og en felles regjering med nøyaktig balanse mellom det franske og det flamske. I tillegg er det både et fransk og et flamsk parlament med sine regjeringer, og nøye fordeling av oppgaver og budsjetter mellom nivåene. Disse regionale regjeringene er faktisk også inne i EU-systemet og representerer Belgia. Ingen land jeg har hørt om har så kompliserte systemer og mange lurer på om dette kan holde i lengden. Men ikke nok med nasjonale og regionale forsamlinger. Selve språkgruppene har også sine parlament. I tillegg er det en tysk gruppe som har spesielle rettigheter.

Statsministeren i Belgia skal snakke begge språk, det er lovbestemt. Derfor er statsministeren oftest flamlender, for wallonerne (de fransktalende) ønsker ofte ikke å lære flamsk. Mange belgiere er litt såre fordi deres forrige statsminister, van Rompuy, ble EU-president. Han var den første statsminister på mange år som klarte å få til gode kompromisser. Et annet poeng: De har sine skoletester her nede også, og testene viser at de flamske elevene stadig scorer bedre enn de wallonske. Dette gjør ikke situasjonen bedre.

For å summere opp: Belgia har tre ’communities’ (flamsk, fransk, tysk), tre regioner (Flandern, Wallonia, Brussel) og fire språkområder (flamsk, fransk, tysk, ’tospråklig’). Regionene, dvs Flandern og Wallonia, har hver fem provinser. (Brussel er ikke delt i provinser.) Det er 589 kommuner. (Brussel har 19 kommuner.) Dette blir veldig mange inndelinger!
Ansvarsfordelingen er et kapittel for seg. Det føderale nivå har ansvar for justis, forsvar, deler av finansene, deler av helse og sosial, kjernekraft, noen offentlige selskaper, EU, NATO, utenrikspolitikken, offentlig gjeld. ’The communities’ (språkgruppene) har ansvar for kultur, deler av utdanning, deler av helse. Regionene har ansvar for økonomi (i regionen), arbeidsmarked, boligpolitikk, vann, energi, miljøvern, transport, utenrikshandel (!), deler av utdanning. Altså: en nesten ubegripelig fordeling og balansering av makt og innflytelse.

På denne bakgrunn er all diskusjon om kommuner, fylker og regioner i Norge rene barnematen. Dette er virkelig statsvitenskap for viderekomne.

Men Belgia er ikke bare språk-krangel: Belgia var første land på kontinentet med kommersiell jernbane og Belgia skal visstnok ha Europas tetteste jernbanenett.

Til slutt: Vi har hatt en veldig hektisk periode her nede de siste månedene, travelt også for en enkel nasjonal ekspert. Håper at vi etter Amsterdam kommer inn i et roligere farvann.

Lykke til med studiet av Digital Agenda for Europe.

Fred-Arne


-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu