tirsdag 15. juni 2010

20. Brusselbrev fra Fred-Arne (15.6.10)

Hei!
På menyen denne gang:
• WCIT2010 i Amsterdam er over
• Mer om digital agenda for Europe, mest om implementering
• Litt om ehandel
• Norsk skryt
• Det har vært valg i Belgia

WCIT2010 i Amsterdam
WCIT2010 ble, som nevnt i tidligere brev, arrangert i Amsterdam 25-27 mai, på Amsterdams store utstillingssenter, RAI. Dette er et arrangement ’eid’ av organisasjonen WITSA, en internasjonal organisasjon for IKT-bedrifter og organisasjoner. Se http://www.witsa.org

“The World Information Technology and Services Alliance (‘WITSA”) is the leading voice of the global ICT industry. WITSA is a consortium of over 70 national ICT industry associations with members representing more than 90 percent of the world ICT market.”

WCIT-konferansene arrangeres annet hvert år. Forrige gang var i Kuala Lumpur. Neste gang er i Montreal. Nederlenderne kjørte et veldig aktivt løp for å få konferansen til Amsterdam, det var et samarbeid mellom den nederlandske dataforeningen, Amsterdam by og det nederlandske økonomidepartementet (som er ansvarlig for IKT-politikken). Det var ca 3000 deltakere på konferansen. (Deltakelse ’by invitation only’.) Konferansen var tungt sponset av det nederlandske departementet, av EU-kommisjonen og av en del store dataleverandører. Programmet bar nok litt preg av den tunge sponsingen. Vi hadde plenumsforedrag av toppfolk fra Intel, IBM, Microsoft samt noen belgiske konserner. Samtidig var det et systematisk arbeid for å få på plass spenstige foredragsholdere fra Europa og fra den tredje verden. (Ikke alt skulle være fra USA.)

Rent teknisk var konferansen glitrende god. Innholdmessig var den nok litt blandet. Trolig var det mye bra i parallellsesjonene, men toppforedragene fra Intel, Microsoft og IBM kan neppe sies å ha vært innertiere. Jeg satt ikke igjen med noen følelse av at nå hørte jeg om nye, spennende visjoner.

Sett med norske øyne: Trond Arne Undheim, tidligere nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, nå strateg i Oracle, var invitert til å bidra i to sesjoner. En slik invitasjon er en ære! Trond Arne er meget markant og gjør seg positivt gjeldene i mange miljøer, spesielt innen det som har med åpenhet og standarder å gjøre. Dette er det grunn til å være litt stolte av, sett med norske øyne. FAD og SD var vel representert på konferansen. Bra! Ingen andre norske representanter. Veldig dårlig når vi sammenligner med for eksempel de andre nordiske landene.

Noen faglige poenger fra konferansen:
Vår kommissær, Neelie Kroes presenterte Digital Agenda for Europe for første gang i et internasjonalt forum. Det ble veldig godt mottatt og fikk bred internasjonal presseomtale. ’Stinn brakke’ på pressekonferansen etterpå. (Et internt poeng i parentes: Jeg hadde gleden av å levere et fyldig innspill til kommissærens tale. Den endelige talen ble skrevet av hennes egen faste taleskriver. Jeg er usikker på om det overhodet var noen av mine poenger som ble med i den endelige talen. Men slik er det jo…)

En indisk og en malaysisk IKT-minister holdt plenumsforedrag. Spennende! Den indiske ministeren fortalte ganske kjølig: India har en milliard mennesker. 580 millioner mobilabonnenter. 20 mill nye abonnenter i mars! Ministeren fra Malaysia fortalte om årlig økonomisk vekst på 9,7%. Begge viste klart hvor ambisiøse mange av de asiatiske landene er.

Nederlandske scenarier: Det nederlandske økonomidepartementet hadde gjennomført et scenarieprosjekt som ble presentert og diskutert i en spesialsesjon. Se http://www.futureofict.com/future_of_ICT_in_2020.html. Veldig bra. De tegnet fire fremtidsbilder :

Efficient ICT: Verden strever med å komme tilbake til normalen etter den økonomiske krisen, store økonomiske svingninger, USA og Europa strever med å komme ut av resesjonen, verdensøkonomien krymper, Kina tar over rollen som ’the world’s engine’, utviklingslandene opplever god vekst, selskapene betaler ned gjeld i stedet for å satse på innovasjon og ekspansjon. IKT-utviklingen går mot effektivisering og kostnadskutt, store eGov 2.0-løsninger ble stilt i bero.

Big is beautiful: De offentlige stimuleringsprogrammene for å komme ut av resesjonen virket så bra at regjeringene gikk for store offentlige IKT-satsinger innen helse, infrastruktur, grønn økonomi; toppstyrte prosjekter. Store IKT-systemer utvikles for å gi folk bedre tjenester. Prioritering av store selskaper og store, sikre løsninger fra de store markedsaktørene istedenfor satsing på og muligheter for entreprenører og start-ups.

Internet islands: Sakte og smertefull gjenreisning av økonomien. Istedenfor åpent samarbeid mellom land fikk vi proteksjonisme og isolasjon. Nettverkene ble utviklet i retning av isolerte øyer, mange, isolerte versjoner av internett eksisterer side om side. Ønsker om å stenge ute økonomiske ’utbyttere’ (predators), leverandørene klarte ikke å skape systemer som er både åpne og sikre. Vi ser utviklingen av ’walled gardens’.

New frontiers: Etter at de økonomiske stimuleringspakkene tok slutt, så vi en periode med sporadisk og ujevn vekst, men uten offentlige inngrep. ’Small pockets of innovation emerged’, bygget på det eksisterende, åpne internett. Periode med ’open software, open standards, open content, innovative services and software’. ’Sophisticated search engines, social media, maturing artificial intelligence’.

Boken om scenariene kan bestilles hos www.rijksoverheid.nl/ministries/ez. For de som har sans for scenarioer er dette inspirerende lesning. De også hjemmesiden til hovedarkitekten, Daniel Erasmus: http://danielerasmus.org.

For meg ble det mye løping fra det ene til det andre og liten tid til å sitte ned og høre på foredrag. Men jeg var innom en veldig spennende sesjon om sikkerhet. En av de aller mest kjente guruene på området, Bruce Schneier, holdt et foredrag. Han illustrerte sikkerhetstekningen innen IT og kjøp av datamaskiner og dataløsninger slik: Det blir som om du går for å kjøpe en bil, og etter at modell, farge, motor og alt annet er valgt, du har signert kontrakten og er klar til å gå, så sier bilselgeren: ’By the way’, en ting til, du burde kanskje tenke på også å få med bremser? Sikkerhet er altfor ofte noe som blir tenkt på til slutt eller, aller helst, etterpå. Det blir er ganske skremmende nå slike toppfolk som Scneier forteller om hvordan kriminelle miljøer arbeider systematisk og offensivt.

Min rolle på WCIT: Jeg hadde altså ansvaret for samarbeidet mellom EU-kommisjonen (som stor bidragsyter) og de nederlandske arrangørene. Veldig lærerikt og kontaktskapende. Det var jo et poeng så sikre god synlighet for kommisjonen. En litt spesiell oppgave var følgende: Vår nye generaldirektør, Robert Madelin, skulle ha en dag på konferansen. Min jobb var å legge til rette. Han tok tog til Amsterdam. Hvordan skulle generaldirektøren komme fra stasjonen til konferanseområdet på en standsmessig og effektiv måte. (Ingen enkel oppgave når slike folk normalt skal fraktes fra A til B i limousin.) Det endte med noe så enkelt som drosje, men det var noen trinn frem til det. Så skulle det arrangeres lunsj med utvalgte deltakere og såkalte ’bilaterals’ samtaler på tomannshånd med utvalgte toppfolk. Det hele gikk faktisk veldig bra, men det må være lov å si at slikt er ganske krevende! Jeg innrømmer gjerne at jeg var både stresset og nervøs. (Misforstå ikke: Robert Madelin viste seg å være både svært hyggelig og grei å forholde seg til.)
For meg var denne konferansen noe av det mest lærerike jeg hittil har vært med på i kommisjonen.

Digital Agenda for Europe (DAE)
Så til det som egentlig skulle være hovedtema denne gang, implementeringen av DAE. (Forrige brev handlet om innhold.) Jeg tar med meg følgende gamle historie hjemmefra: Det er to utfordringer med virksomhetsplaner; den ene er å lage planen, den andre er å huske hvor du har lagt den.

Flere av oss hadde vel både håpet på og regnet med at når DAE omsider var lagt frem, så skulle vi inn i et litt roligere farvann, trekke pusten litt og tenke litt over hvordan oppfølgingen bør være.
Slik ble det ikke.
Vi har fått ny generaldirektør, og han har dårlig tid! Implementering skal skje straks. To sentrale initiativ:

I perioden 15 juni til 15 juli skal DAE presenteres for og i alle medlemslandene. Hele toppskiktet i INFSO har fått tildelt ett eller flere medlemsland hvor de skal ut og være DAE-ambassadører. Presentasjonsmateriell utarbeides. EUs representasjoner i medlemslandene varsles og settes i beredskap. Budskapet skal tilpasses situasjonen i det enkelte medlemsland. I tillegg til ’ambassadøren’ selv, skal det settes opp passende grupper for hvert land. Det arrangeres serier av møter hvor foredragene presenteres. Mange er usikre, nervøse og kanskje litt skeptiske, men ingen sier det til en ny generaldirektør. Det er fortsatt ’min’ enhet som står i sentrum og er leverandør av materiell, sammen med informasjonsfolkene.

DAE har syv (pluss en) ’søyler’ eller hovedområder. Hver av disse søylene har fått en hovedansvarlig, en direktør som faglig sett har lite eller ikke noe med området å gjøre. Til sammen er det 100 ’actions’ i DAE. Disse tiltakene er fordelt på ulike Head of Units (seksjonsledere/avdelingsledere). De rapporterer til søyledirektøren. De er ansvarlige for å lage toårsplaner for hvert enkelt tiltak i løpet av juni! Mange har klaget og bedt om ekstra ressurser til disse nye oppgavene. Det får de ikke. For hver av søylene er det en kontaktperson i C1, vår enhet. (Jeg har også fått en oppgave i dette. Det er en ’ekstrasøyle’ om internasjonale forhold. Jeg er satt på som C1s kontaktperson i forhold til dette. Møteserier og notatskrivning er begynt!) Det ble altså ingen rolig periode før ferien. Dette med planer og måloppnåelse er, ut fra egen erfaring, en spesiell øvelse. Jeg kan nok huske fra mitt departementsliv at mål har en tendens til å være formulert slik at de innbyr til rapportering av god måloppnåelse, uansett hva som faktisk har skjedd. Det blir litt spennende å se hvor mye initiativ, ambisjoner og kreativitet som legges inn i realiseringen av DEA. Noen vil nok se DAE som en mulighet til å komme videre, mens andre forsøker å klynge seg til status quo. Og så vil folk posisjonere seg i forhold til den nye toppledelsen.

Min gamle sjef, Hugo Parr, pleide å si at han var ’monomant opptatt av fremdrift’. Jeg tror vi er vitne til noe av dette med vår nye generaldirektør. Han er krystallklar på fremdrift. Kanskje er ikke alt like gjennomtenkt, men med fokus på fremdrift, så finner han organisasjonens sterke og svake sider.

Men dette er ikke alt: En nyskapning i strategien er Digital Agenda Assembly. Det planlegges en stor todagers konferanse i Brussel i juni hvert år, 2-3000 mennesker. Poenget med konferansen vil være å samle såkalte ’stakeholders’ fra næringsliv, konsulenter, akademia, offentlig forvaltning, lobbyister etc til en bred konferanse om IKT-utviklingen og DAE. Planlegging er allerede satt i gang. Første etappe kan gå allerede i september i år med 1-200 mennesker: Hva kan DU gjøre for å realisere Digital agenda?

I planen snakkes det også om ’stakeholder platforms’. Det er ikke klart hva dette skal være, men poenget er å få i gang aktiviteter og initiativ utenom kommisjonen for å gå inn i hver enkelt av de syv (åtte) søylene.

For i2010, den nåværende planen, har vi, som nevnt før, en high level gruppe, på ekspedisjonssjefnivå fra medlemslandene, med EØS-landene som observatører. En er i ferd med å forberede nominasjonen av en ny high level-gruppe, og for oss som ’utenforland’ kan det være greit å notere at fortsatt vil EØS/EFTA-landene bli invitert.

Hovedpoenget med det jeg nå forteller, er å få frem at det jobbes meget intenst og flere av de sentrale folkene i vår enhet begynner å bære preg av veldig hardt arbeid i veldig lang tid, og det er et arbeid preget av ikke så lite usikkerhet om hvem som er ansvarlig for hva.

En spennende sak fremover vil bli å se hvordan medlemslandene nå svarer på DAE. Landene forventes å utvikle konkrete bredbåndsplaner, men mange av landene vil nok også utvikle mer generelle IKT-planer for å få best mulig styring på utviklingen. Vitsen med slike planer er jo å sikre felles, synlige og forpliktende fokus og målsettinger for alle de departementer, etater, organisasjoner, næringsliv og aktører som må på banen for å få fart på informasjonssamfunnet. IKT-planer er jo i høyeste grad samarbeidsprosjekter. Ingen land kan slå seg til ro med at de har noen form for kontroll på eller permanent lederposisjon i IKT-utviklingen. Både Frankrike, England og Nederland, som hører til de ledende i Europa har ganske nylig fremlagt strategier. Tyskland og Finland har for ikke lenge siden lagt frem ambisiøse bredbåndsstrategier. Det blir spennende å se hvordan for eksempel Norge nå svarer. Da den første eEurope kom var jo Norge et av de aller første landene med en nasjonal plan, eNorge 1.0.

Norsk skryt I
I forbindelse med WCIT i Amsterdam var det også møte i i2010 High Level Group. Det var gruppens første møte med den nye generaldirektøren, Robert Madelin. Norge og Lars Henrik gjorde seg fordelaktig bemerket i møtet med flere gode poenger: IKT-politikken må henge sammen med de store, brede politiske sakene og ikke være noe isolert og løsrevet. Når det skal graves grøfter for kabler og bredbånd, så må arbeidet koordineres. De digitale tjenestene som førstevalg for borgerne. De norske poengene ble fulgt opp av flere talere og Robert Madelin fulgte faktisk opp et av de norske poengene i en av de ’bilaterals’ han hadde etterpå. Bra norsk markering.
Norsk skryt II
Søyleder for den internasjonale søylen er Mary Veronica Tovsak Pleterski, sjefsrådgiver i INFSO, tidligere ’deputy ambassador’ for Slovenia til EU. Siden jeg er ’sekretær’ i dette, har jeg møter med henne. Hun fortalte om flere møter med den norske ambassadøren til EU, Oda Sletnes, og fremhevet at Oda er veldig, veldig dyktig. Slikt er jo alltid morsomt å høre for en nordmann! Fint at vi gjør oss fordelaktig bemerket.
Norsk skryt III
Trond Arne Undheim, som nevnt, gjorde en veldig god figur i Amsterdam.

Valg i Belgia
For et par uker siden samarbeidet den største franske og den største flamske avisen om en utspørring av femti kjente belgiere: Hva er ’meningen med’ Belgia? De har jo en veldig identitetskrise her nede og er grunnleggende usikre på om landet er ’liv laga’. (Min belgiske venn spurt om noen i norsk valgkamp foreslo å gi bort deler av landet til for eksempel Sverige.) Valgets seierherre på den flamske siden var Bart De Wever. I valgkampen var han uforsiktig og snakket veldig tydelig om full uavhengighet og selvstendighet for Flandern. (Dette kom også på norske nyheter, en gang.) Men så gikk det opp for ham at dette var jo ingen heldig uttalelse, så han sammenkalte raskt (i følge min belgiske venn) til en internasjonal pressekonferanse hvor han forklarte at dette ikke måtte oppfattes bokstavelig. ’På sikt’ kunne han se en løsrivelse, men dette var ingen umiddelbar løsning. Men han er altså nå en person som en ikke kommer utenom når regjerningskabalen skal legges. En annen interessant belgisk kommentar da jeg spurte om prosessen med valg av statsminister. ’Til syvende og sist, så er det kongen som velger.’ Normalt velger selvsagt kongen den som politikerne anbefaler, men jeg forstår det slik at det ligger noe mer beslutningsmyndighet hos den belgiske kongen enn det vi er vant til. (Noen påstår jo at det er kongen som holder landet sammen.)

Det jeg ser at omtaler av valget i norske aviser er ganske uoversiktlig. Fra en venn i europaparlamentet fikk jeg en oversikt som jeg velger å sette inn nedenfor. (Det er grunn til å savne den forrige NRK-korrespondenten her nede, Jarle Roheim Håkonsen. Han hadde alltid gode oppdaterte nyhetsinnslag fra Bussel. Nå er vi inne i en sørgelig, tafatt periode.) Men så til den politiske analysen, for de som er interessert i slikt:

On 26 April the King of Belgium accepted the resignation of the Belgian Federal Government. Indeed the latter was weakened by the withdrawal of the Flemish Liberal Party, Open VLD.
The Open VLD caused the crisis claiming that there was too little and too slow progress made on the negotiations related to the Brussels - Hal - Vilvoorde constituency (BHV).
BHV as part of the institutional problem
BHV has been a bone of contention between Flemish and French-speaking communities since its creation in 1963. At that time the linguistic borders were formally fixed in Belgian law. While Wallonia and Flanders had a unilingual statute, Brussels was both French and Flemish speaking, which could accommodate its mixed population. However there were also many French-speaking citizens in the unilingual Flemish territory around Brussels (they were even the actual majority in some of these Flemish municipalities). One of the institutional solutions to preserve their minority rights (such as voting for French-speaking parties) was to create a special constituency composed of Brussels and the Flemish Hal/Vilvoorde districts where most of this minority was established. Now Flemish political parties demand that the BHV is split so that Flanders will have a homogenous territory based on homogenous administrative and political constituencies. In return the French-speaking parties demand guarantees for the French-speaking minority left in Hal - Vilvoorde districts.
This specific issue should also be part of a more general reform of the Belgian state where more competences might be transferred to the regional authorities. The nature and extent of these transfers will be subject to difficult negotiations. There is now a general consensus that such a reform is needed and urgent since these institutional problems have diverted the political authorities from economic and social problems for too long. Also, leaving this problem unsolved would be an encouragement to those dreaming of an independent Flanders and arguing that the Belgian system does not work anymore. Finally, the Presidency of the European Union and the need to make it a success are widely perceived as other reasons to quickly solve the problem and quickly have a new government, possibly in September.
Current situation
General elections took place on 13 June. One could say that the outcome confirmed the main political trends in Belgium, with a right-wing majority and a strong nationalist movement in Flanders, while the left-wing won the elections in the French-speaking part of the country.
In Flanders the big winner of what was described as "a political landslide" was Bart De Wever and his nationalist party NVA (Nieuw-Vlaamse Alliantie, Green/EFA Group in the EP). Some 30% of the Flemish voters supported them and they become now the first political group in the House of Representatives and by far the first Flemish party. All other political parties pay the price with the exception of the Flemish green party Groen! The Flemish liberal Open VLD which caused the crisis lost heavily, the Christian-democrats CD&V are now at their historical lowest level. Also the fascist Vlaams Belang and the populist and nationalist Lijst De Decker have been heavily defeated. The Flemish Socialist party SPa has resisted much better, losing only one seat in the Chamber.
In the French-speaking part of the country the big winner is the Parti Socialiste (PS) with some 35% of the votes, far ahead of its main competitor, the liberal Mouvement Réformateur (MR). The French-speaking Christian-democrats (CDH) and greens (ECOLO) maintain their position as third and fourth French-speaking parties respectively while the extreme-right has politically vanished in this part of the country.
Seats allocation in the new Parliament, comparison with the previous Parliament in brackets - please note that the NVA was part of a cartel with the CD&V in the last general elections and had therefore no MPs as such.
Party Seats in the House of Representatives Seats in the Senate
(directly elected only)
NVA 27 (+27) 9 (+9)
PS 26 (+6) 7 (+3)
MR 18 (-5) 4 (-2)
CD&V 17 (-13) 4 (-3)
SPa 13 (-1) 4 (no change)
Open VLD 13 (-5) 4 (-1)
Vlaams Belang 12 (-5) 3 (-2)
CDH 9 (-1) 2 (no change)
ECOLO 8 (no change) 2 (no change)
Groen! 5 (+1) 1 (no change)
Lijst De Decker 1 (-4) 0 (-1)
Parti Populaire 1 (+1) 0 (no change)
To be noted that the socialist family (PS and SPa together) is now the most important in the Belgian Parliament (obviously the NVA has no counterpart in Wallonia). As a consequence the future Prime Minister should come from the socialist ranks.
Now negotiations will start for the establishment of a new government. Of course the institutional issues and the Flemish demands for more autonomy will be a key part of the political agenda. It seems impossible to exclude the nationalist NVA from negotiations and a future government and the question is now to see how flexible (or uncompromising?) will be its leader De Wever.

Any future coalition should be broad enough to secure a parliamentary qualified majority required for any constitutional reform. A possibility would be to form a federal government with the same parties in coalition at regional level, that is: NVA, SPa and CD&V on the Flemish side, PS, CDH and ECOLO on the French-speaking side, while the heavily defeated liberals would be rejected to the opposition. However it is still too early to predict with certainty what will be the future coalition.

In the meantime the outgoing Government will be maintained only for daily management, which should not prevent it to fully assume the Belgian Presidency. There is indeed a general consensus amongst political partners, that the Belgian Presidency should be paid the best possible attention and that the current situation should not jeopardize it. Of course the sooner a new government will be established, the better it will be for the Belgian Presidency.

Dette ble jo et ekstremt langt brev, men dere får lese så mye som dere orker. Personlig er jeg nokså bestemt på å få i hvert fall litt greie på belgisk politikk mens jeg bor her nede.
Litt usikker på om det blir flere brev før ferien. Om ikke, god ferie!

Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu