søndag 12. september 2010

22. Brusselbrev fra Fred-Arne (12.9.2010)

Hei!
Vel overstått ferie.

Det er vel på tide å komme i gang igjen med rapportene fra Brussel. Det er klare tegn til at det kan bli en hektisk høst. Den (fortsatt nye) generaldirektøren, Robert Madelin er tilbake fra ferie og det tolv hundre store INFSO studerer spent de signaler som kommer fra sjette etasje.

I forrige uke kom hans første video-budskap til folket om hva vi kan forvente: Ingen omorganisering i høst (’organigram reorganisation: stability guaranteed until the end of this year; underforstått, det er neste år det skjer), åpenhet for forflytninger mellom enhetene – bare si ifra om du ønsker å flytte på deg, ’management team’ – ti direktører, to dept generaldirektører og noen spesialrådgivere har hatt ledersamlinger for å legge opp kursen fremover, høsten skal fortsatt hovedsakelig dreie seg om implementering av Digital Agenda.
INFSO står på tre ben: forskning, reguleringer og policy. For forskning er utfordringen hva som skal stå på forskningsgendaen etter FP7, altså rammeprogram 8. For regulering er utfordringen å finne hvilke reguleringer vi trenger fremover (det gjelder telekom og kringkasting). For policy er hovedprioriteten ’to make the Digital Agenda happen’.

Den felles utfordring for det samlede INFSO er å skape et interaktivt INFSO; interaktivitet internt, interaktivitet i forhold til våre ’stakeholders’ og det å ta i bruk ’interactive tools’.Omsharing: Sharing a common perspective, sharing more rather than less.

I INFSO får vi ukentlige ‘video messages’ over intranettet. Som oftest er det en direktør eller en head of unit som forteller et eller annet, pluss altså generaldirektøren som setter dagsorden. Vi er faktisk nødt til å lese både Barrosos og Neelie Koes’ taler for å bli oppdatert på hva som er gjeldende politikk.
På toppen av dette har nå generaldirektøren også lansert sin egen blogg.
Min enhet heter ’Lisbon strategy and i2010’, kode C1, og det heter enheten fortsatt, selv om vi nå er over i Europe 2020 og Digital Agenda for Europe. Men vi har enda ikke noe offisielt navneskifte. Ryktene sier vi skal hete noe i retning av ’Digital Agenda policy and coordination’, og det høres jo fint ut… (I alle DG’er er direktoratene A, B, C osv og enhetene A1, A2 osv.)

Annet hvert år arrangeres en stor forskningskonferanse i det landet som har formannskapet. Forrige gang, 2008, var det i Lyon i Frankrike, i slutten av denne måneden er det ’ICT2010 Digitally Driven’, i Brussel, på det store utstillingsområdet Heysel. Og vi har mottatt det en beskjed om at alle in INFSO kan melde seg på! Kommentaren fra kynikerne var, jasså de har for få påmeldte. Min naive kommentar: Dette var da generøst!

(http://ec.europa.eu/information_society/events/ict/2010/index_en.htm)

Også kommisjonens president er opptatt av Digital Agenda. Den 7. september holdt Barroso sin første "State of the Union" tale i Parlamentet i Strasbourg. Om den Digitale Agenda: "We need sustainable growth, and we need smart growth. Half of European productivity growth over the last 15 years was driven by information and communication technologies. This trend is set to intensify." Den fulle tale kan finnes her:
http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/10/411&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en

(Det fortelles at talen skapte en viss uro. Noen vurderte visst å forsøke å sikre godt fremmøte i salen gjennom elektronisk kontroll av tilstedeværelse og mulige bøter til de som ikke møtte opp.)

Etter denne innledningen må jeg gi en liten oversikt over hva som kommer:
• Implementering, implementering…
• Ny High Level Group
• Belgia vakler videre
• Mer fra leketøysfronten

Digital Agenda implementation
(Alt om Digital Agenda: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/index_en.htm)

Den enheten jeg jobber i er pålagt ansvaret for koordineringen av arbeidet med implementeringen av Digital Agenda. På bakgrunn av hjemlige erfaringer med IT-planer er det interessant å legge merke til hvilken energi som det nå legges i å dra i gang implementeringen. (Ifølge de som har vært med lenge, er dette noe nytt.) Noe henger selvsagt sammen med at vi har fått en ny generaldirektør som på den måten vil markere seg. Men mye av forklaringen ligger nok også i at Lisboa-strategien for vekst og utvikling (verdens største kunnskapsøkonomi) ikke ble så vellykket som en hadde forventet. Det erkjennes åpent at på mange måter er Europa blitt hengende etter. Barrosos nye program heter altså Europa 2020. http://ec.europa.eu/eu2020/pdf/COMPLET%20EN%20BARROSO%20%20%20007%20-%20Europe%202020%20-%20EN%20version.pdf
Europa 2020 har syv ’flagship initiatives’, Digital Agenda er ett av disse og det første som er lagt frem. Det legges stor politisk prestisje i at dette skal bli mer enn et sovende dokument.

For det første er det etablert et eget utvalg av kommissærer(’statsrådsutvalg’) som skal møtes regelmessig. Fem-seks av de sentrale kommissærene skal følge utviklingen og sikre at det skjer noe.

For det andre er det under etablering (første møte neste uke) et generaldirektørutvalg med ’Directors General’ fra de fleste DG’ene. Poenget med møtet kan fort bli noe i retning av ’naming and shaming’ når det avkreves regnskap for hva de forskjellige DG’enefaktisk gjør og har gjort. (’Min’ enhet er ansvarlig sekretariat for dette, og dette og ’High Level Group’ er ’min’ lille tue… Jeg er både nervøs og spent før første møte.)

For det tredje setter vi nå i gang med tre ’stakeholders’ events. ’What is your big idea for Digital Agenda’. Hvordan kan du bidra til å implementere DAE, gjennom konkrete handlinger knyttet til de 100 actions eller gjennom initiativ som du ikke finner i digital agenda. De tre konferansene er

• Roundtable with European umbrella organisations, den 24. september.
• Workshop with digital stakeholders, den 28. september.
• "Make a pledge to the Digital Agenda", den 25. oktober.

De to første konferansene vil bli holdt i forbindelse med ICT 2010 – Digitally Driven konferansen. Den første av de tre skal være en liten rundebordskonferanse med 10-11 spesielt inviterte organisasjoner. Den andre blir en større sak med ca 120 deltakere. Den tredje er i tilknytning til første møte i den nye High Level gruppen og medlemmene der blir invitert. Planlagt 180 deltakere. Det blir snart mulig å melde seg på.

Hensikten med disse konferansene er å bidra til at implementeringen av Digital Agende blir mer enn kommisjonens ansvar. Vi vil aldri kunne realisere målene med DAE om ikke også andre engasjerer seg og gjør noe konkret.

I forbindelse med disse arrangementene strever vi med å ta i bruk verktøy som gjør at interesserte kan sende inn og dele sine ideer. Dette er ikke lett for en stor organisasjon som er vant til å ha kontroll. Web 2.0 dreier seg om å miste kontroll.
For det fjerde: Alt arbeidet over skal lede frem til Digital Agenda Assembly som planlegges i Brussel i juni 2011, et arrangement med (forhåpentlig) flere tusen deltakere som skal gjøre opp regnskap for hvor langt en er kommet i implementeringen av Digital Agenda og peke på veien videre.

Dessuten: Det foreligger arbeidsplaner for implementeringen av alle de hundre actions. Nå foregår et arbeid med å prioritere. Hva skal det legges mest vekt på?

Jeg synes det er et ganske imponerende ’trøkk’ over arbeidet med å realisere denne planen.

Ny High Level Group
Første møte i den nye High Level Group den 26. oktober.
Norge er invitert til å nominere sin ’observatør’. Til gruppen inviteres medlemslandene som medlemmer og kandidatlandene, EFTA og EØS-landene som observatører. (Et lite poeng: Island er nå i kategorien kandidatland, sammen med bl.a. Tyrkia og Kroatia). EØS: Norge/Liechtenstein. EFTA: Sveits. Det var aldri noen diskusjon om norsk deltakelse. Norge er nøkternt sett det eneste landet utenom medlemslandene som ’gjør seg gjeldende’. Liechtenstein har aldri møtt. Sveits dukker opp av og til, Island svært sjelden.)

Det skal også etableres en sherpa-gruppe, de som forbereder HLG-møtene. De har første møte 5. oktober. (Invitasjon under utsendelse.)

Det er et mål at medlemmene av den nye gruppen skal stille med fullmakter som dekker en så bred del som mulig av Digital Agenda. Det blir spennende å se hvordan det blir. Frist for nominasjon er 15. september.

Belgia vakler videre.
Belgia har fortsatt kun et forretningsministerium (caretaker government), ingen ny regjering. Naiv som jeg var trodde jeg regjeringsforhandlingene måtte gå fort siden Belgia overtok presidentskapet i EU fra 1. juli. Men her ligger et paradoks: Å styre EU, det klarer de grei og rutinert, men å få på plass og bli enige om ny regjering, det klarer de altså ikke. Nå har det gått over 60 dager uten regjering. Flere forhandlere har forsøkt og gitt opp. Akkurat nå er det presidentene i nasjonalforsamling og senat som forsøker seg.

Det som startet uenigheten og utløste nyvalg var altså posisjonen til fire kommuner rundt Brussel, som ligger i flamsk område og har hatt en tospråklig status, selv om de ligger i flamsk område.(Bare Brussel har tospråklig status.) Flamlenderne mente at nå var det nok av overgangsordningen, nå måtte de komme på plass som rene flamske kommuner. Alle store byer verden over ekspanderer; også Brussel har behov for å ekspandere. Men Brussel er hovedsakelig fransk og ligger som en øy i Flandern, og nasjonalistiske flamlendere vil ikke gi av sitt territorium til de fransktalende. Et annet poeng: Flamlenderne ønsker å redusere pengeoverføringene til det fattigere Wallonia. Et tredje poeng: Den eneste måte å få til kompromisser på, er å justere grensene for det indre selvstyre i hhvis Flandern og Wallonia.

For en nordmann er det ganske spennende å se hvordan kongen spiller en reell rolle i denne kampen. Han bidrar til å dra fastlåste prosesser videre. For det er virkelig en kamp, selv om belgierne foreløpig ikke sloss i gatene slik de gjorde på sekstitallet. En utenforstående er fristet til å si at nå må da noen kunne skjære igjennom. Men det finnes ingen kvikk fix i denne kampen, bare fint avstemte kompromisser.

Men det er i ferd med å skje noe nytt: Mens Wallonerne tidligere var nokså opptatt av å holde fast på Belgia som et helt land, er en del nå i ferd med å gi opp. Min belgiske venn (walloner) sier at nå sier flere og flere at de vil akseptere en splittelse. Nå gidder de ikke lenger denne stadige kampen med stadig mer ytterliggående og nasjonalistiske flamlendere. Del landet, selv om de må senke sin levestandard. Gi bare Wallonia en korridor mellom Brussel og Wallonia så de kan bli et sammenhengende land. Da taper altså Flandern Brussel! Det er utrolig å være vitne til hvordan et land rives i filler og hvordan mistroen mellom nord og sør får utvikle seg. De liker ikke hverandre og de påstår at der er snakk om forskjellige kulturer. Eller som min belgiske venn sier: Dette er resultatet når en rett og slett konstruerer et land etter en krig.

Mer fra leketøysfronten
En viktig sak i forrige Brusselbrev har min nye mobiltelefon, HTC Desire. Jeg må ta litt oppfølging før jeg går over til aller siste leketøy, min nye iPad.

For et par uker siden fikk jeg melding om at oppgradering av operativsystemet Android til v.2.2, såkalt Froya, var klar til nedlasting. Og det gjorde jeg selvfølgelig. Men ikke uten komplikasjoner. For det første måtte jeg slette en del større filer for å få plass til den nye versjonen. Det gikk greit. Men så, etter oppgradering, befant plutselig telefonen seg i tilstanden ’Safe Mode’. Jeg ante ikke hva ’Safe Mode’ er, men da jeg skulle ut på tur og startet min favoritt Buddy Runner, som registrerer , tegner kart og måler distanse og hastighet, så slo denne seg konsekvent av. Det viser seg at Safe Mode er en tilstand hvor tredje-parts programmer ikke kan kjøre. Nyttig hvis en applikasjon ikke lar seg stoppe på annen måte, men for meg ikke det jeg ønsket. Så, hvordan komme ut av Safe Mode. Intense nettstudier ka en form for oppskrift. (Trykke på en av tastene mens en slår på strømmen…) Håpløst. Men jeg fik til slutt (delvis) orden på tingene. Gjennom dette oppdaget jeg en ting: Nå hadde jeg fått en ny datamaskin. Gamle mobiltelefoner har jeg alltid regnet med var noe som skulle fungere hundre prosent, hele tiden. Men slik er det altså ikke med en telefon basert på et åpent operativsystem. (I diverse håndbøker for Android står det ikke noe om Safe Mode.) Jeg hater egentlig å innrømme det, men kanskje Steve Jobs tross alt har noen poenger?

Så til det aller nyeste, iPad. Fenomenalt som verktøy for å lese e-post og surfe på nettet. Alt er så fenomenalt mye raskere enn på de PC’ene jeg har. Men også noen helt merkelige begrensninger. Ingen enkel måte å skrive ut på. Ingen tilkobling av USB eller lignende. Alt (nesten) må gå gjennom iTunes. Men: Dette er mer enn et surfebrett. Her ligger en fundamental utvikling.

De interesserte kan se Chris Andersons store artikkel i Wired: ”Web is dead. Long live the Internet.”
(Wired september 2010 http://www.wired.com/magazine/2010/08/ff_webrip/all/1)

Hans interessante poeng er følgende: Vi er inne i et utvikling hvor vi ikke skaffer oss tilgang til nettjenester gjennom browseren, men gjennom skreddersydde ’apps’. Eksempler: Når jeg skal se på New York Times, så går jeg ikke til browseren og videre til en eller annen favoritt eller gjennom å skrive inn web-adressen. Jeg klikker direkte på en applikasjon, og, vips, der er jeg, i et skreddersydd program for å lese NYT. Det samme for Google, Facebook, BBC, osv osv.

Spesielt morsomt var det å finne en app for NRK internettradio. Ett klikk og jeg er rett på NRK og kan ’skli’ meg frem til riktig radioprogram. Jeg er nesten målløs. At NRK har fått frem noe slikt er ganske imponerende. Nå har jeg en veldig flott internettradio, men når det gjelder tilgang til NRK-kanaler er NRK-app’en fenomenal. Google Earth blir også veldig annerledes når jeg styrer det hele med fingertuppene. Altså: Jeg må bare innrømme det, Steve Jobs har gjort det igjen. Men til en pris. Han insisterer på å være portvokter og han slipper ikke alle igjennom. Så spørs det om mange nok er villige til fortsatt å kjempe for et åpent og fritt internett. (Jeg anbefaler stadig Jonathan Zittrain’s bok: ‘The Future of Internet an how to stop it.’) Og så en ting til: Dere har sikkert lest at Aftenposten arbeider med en app til iPad. Det vi vil se er nå innholdstjenester som koster penger!

Denne frigjøringen fra browseren er den åpningen eller muligheten alle innholdsprodusenter har ventet på for å kunne ta betalt for innhold. (Og mitt i dette vil nok Steve Jobs sitte og ta ut en liten del fra alle de som legger ut betalte innholdstjenester. Vi er bare ved begynnelsen!
Nok for denne gang.

Fortsatt god høst!
Fred-Arne


-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu