torsdag 16. desember 2010

25. Brusselbrev fra Fred-Arne (16.12.2010)

Hei!

Det nærmer seg jul og i Brussel er de store julemarkedene på Grand Place og St Catherine forlengst åpnet. Det betyr stor julekrybbe, glitrende juletre, imponerende lysshow på Grande Place og store mengder salgsboder hvor lokale produsenter og selger sine produkter; husflid, såpe, parfyme, ost, kjøtt, leker og ulike drikkevarer. Enormt med folk.

Og så en underlig ting: Mens norske forretninger før jul knapt kan stenge sent nok, så er det helt frem til nå normale åpningstider her i Brussel, dvs at forretningene stenger mellom seks og halv syv hver dag. Uvant.

Det er ganske surt, selv om temperaturene ikke er spesielt lave akkurat nå, og vi hadde for noen uker siden bra med så over flere uker snø som faktisk ble liggende.

Jeg må også nevne at vi omsider har gått til anskaffelse av bil her nede. Å kjøpe bil her nede er egentlig ganske overkommelig. Den offentlige avgiften er visstnok 490 euro, flat sats for alle biler (vi har ikke fått regningen enda).

Første tur gikk til Waterloo, stedet hvor Napoleon i 1815 møtte sitt endelige militære nederlag. Belgia har jo på mange måter vært Europas slagmark. Det er ganske imponerende å se ut over områdene hvor det store slaget sto i juni 1815. Slaget pågikk ett døgn og på slagmarken lå det dagen etter førti tusen døde og døende menn, samt ti tusen døde hester. Forferdelige greier. Ikke rart mellomeuropeerne er opptatt av samarbeidet Europa.

Belgisk politikk
Nå er det over seks måneder siden valget og det er fortsatt ikke noen ny regjering. Men i går leste jeg i avisen (den franske!) at ’le conciliateur royal’ hadde et møte med flamlenderne hvor det ble fremlagt et forslag til ny finanslov (for å fordele skatter, overføringer og oppgaver mellom regionene) som ble ganske godt mottatt. Det er dette striden dreier seg om akkurat nå, fordeling av ansvar og penger mellom regionene. Så skal det være et møte med vallonerne og noe kan tyde på at det også kan bli et fellesmøte. Lederen for største parti i Wallonia sa i dag at det foreliggende forslag er et godt grunnlag å arbeide videre på. Kanskje får landet en regjering snart, helt på slutten av det belgiske formannskap i EU?

Nordiske statsråder møter vice president Kroes
Det er ikke bare den norske IT-statsråden som møter Neelie Kroes, kommissær og visepresident. Det gjør også den svenske og den danske IKT-ministeren. Danmark forbereder sitt formannskap våren 2012 og Sverige forteller om sin nye Digital Agenda for Sweden. Danmark har også nettopp lagt frem en nye IKT-strategi.
Det er litt spennende å følge Danske forberedelser til formannskapet. De vi snakker med er veldig aktive. Fra 1.1.2011 får de masse nye folk på plass i Brussel som skal legge detaljplaner for hva de ønsker å oppnå under sine seks måneder. Fruen til min danske nasjonal ekspert-kollega flyttes fra Nato-delegasjonen til den danske EU-delegasjonen. Nå blir det fullt trykk på planleggingen. Det blir ganske fascinerende å få et kollegialt inntrykk av denne prosessen.

Etiske retningslinjer i DG INFSO
Vi har nettopp fått nye etiske retningslinjer. Kjerneverdiene er ’independence – impartiality – objectivity – loyalty’. Det heftet vi alle har fått utdelt inneholder flere interessante eksempler på lojalitetskonflikter i krysningen mellom nasjonale interesser og nasjonal lojalitet, nasjonale økonomiske interesser og forhold til firmaer som søker kontrakter. Vi er oppfordret til ’deklarere’ og offentliggjøre eventuelle gaver: under €50, gå inn på et nettets og fyll ut et skjema,. Er verdien over €50, så skal en inn i en godkjenningsprosess. Er verdien over €250, så er gaven kommisjonenes eiendom og gjenstanden selges til inntekst for et veldedig formål. (Jf norske klokker og tepper!)

Digital Assembly
Før kalt ’General Assembly’. Et allmøte for INFSO’s 1200 mennesker, ledet av generaldirektøren. Det hele ble ’streamet’ så vi kunne alle sitte ved våre PC’er og følge generaldirektørens tale. (I møterommet var det bare plass til litt over 100.) Han viste oss sine ’Robert’s 2011 priorities’. De er: Interactive INFSO. Stakeholders. Research. Communication. Digital Agenda. Berec (Body of European Regulators for Electronic Communications). International. (Når Digital Agenda kom langt ned, så skyldes det at det har hatt fullt fokus det meste av 2010 og vil fortsatt ha stor oppmerksomhet, men nå må han også være opptatt av andre ting…) Det er spesielt interessant at han fokuserer så sterkt dette med et interaktivt INFSO. Hann snakker mye om engasjement, siloer, kontakt på tvers og mobilitet på alle plan i organisasjonen. Han er fortsatt veldig aktiv med sin blogg og på Facebook og han presser hardt for å skape engasjement og entusiasme på tvers av siloene. For å si det forsiktig: Det er veldig sterkt fokus på ’sjefen’, nesten på bekostning av kommissæren.

eGovernment Action Plan 2011-2015.
Nettopp lagt frem. Finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/activities/egovernment/action_plan_2011_2015/index_en.htm

”A new generation of open, flexible and collaborative eGovernment services is needed to empower European citizens and businesses, to improve their mobility within the internal market of the 21st century and to ensure that public services can serve an economy which relies on the networks of the future.”

Viktige elementer er ‘collaborative tools enabling users to play an active role in the design and production of public services’, ‘involving citizens and businesses in policymaking processes’, sømløse offentlige tjenester over landegrensene.

Det er spesielt interessant for Norge at PEPPOL-prosjektet, Pan European Public eProcurement får en fremtredende plass. Som kjent er Norge og FAD/DIFI i førersetet for prosjektet med prosjektleder Andre Hoddevik som gjør en stråelende jobb! (Og kollega Kjell Hansteen, nasjonal ekspert fra FAD, er sentral i europeisk eID, som også ligger til grunn for å lykkes med offentlige tjenester over landegrensene.)

Robert Madelin’s blogg
Generaldirektøren er, som nevnt, fortsatt aktiv blogger. Han har innlegg omtrent annenhver dag. På Digital Assembly tok han opp dette med å bruke web 2.0 verktøy privat og profesjonelt. Nå følger han opp dette på bloggen. Han sier at vi må lære oss å bruke disse verktøyene. Folk lærer oss å kjenne gjennom internett, enten vi liker det eller ikke. Han siterer råd fra Harward: ”1. Søk på navnet ditt regelmessig og sammenlign med dine kolleger. Vises det et riktig bilde av deg? 2. Lag innlegg. 3- Skap en business-profil. La ikke Facebook være din eneste respons, bruk for eksempel LinkedIn. Vi må alle lære oss å bruke disse nye verktøyene.”

Samtidig med denne oppfordringen, var han på Digital Assembly veldig klar på at det er en vanskelig balansegang dette å skulle ’mene noe’ i nærheten av det vi jobber med. Det han faktisk oppfordrer til, er en åpenhet som på mange måter står litt i motsetning til grunnleggende sider ved den kulturen vi ser i et stort DG som INFSO; den er nok egentlig ikke preget av stor åpenhet. Kanskje er jeg med mine Brusselbrev og det at disse legges ut på internett kanskje ute i et grenseland. Som alle som leser dette skjønner, så er jeg ganske forsiktig. Jeg forsøker å ordlegge meg på en måte som jeg kan forsvare og ’sjefen sjøl’ skulle få tilgang til en oversatt versjon.
Han har også innlegg som er mer personlige, for eksempel gjennom dette sitatet av TS Eliot: ’the last sin is the greatest treason, to do the right thing for the wrong reason’, og denne: ”Stephen Hawking believes that we’re merely the (self-deluded) deterministic result of our mechanical brains. I still feel I have a soulful spark of something more.”

Lesestoff i julen
Jeg vil avsluttet årets siste Brusselbrev med tre bokanbefalinger:

Bok 1:
Richard A Clarke and Robert K Knake: ”Cyber War” (2010)
Dette er en spennende bok om krig og forsvar i cyberspace.
Det som gjør boken viktig, er at den er skrevet av en som har sittet sentralt i det hvite hus under en rekke presidenter; Reagan, Bush I, Clinton og Bush II.

Gjennom en rekke konkrete eksempler viser han hvordan cyber-krigføring har foregått, planlegges og kan foregå. Hans hovedsak er at vi er dårlig forberedt på en cyberkrig og han foreslår klare tiltak og forklarer hvilke krefter som hindrer nødvendige tiltak.

Konkret: I USA er det slik at US Cyber Command forsvarer/skal forsvare ’dot-mil’ og Department of Homeland Security skal forsvare ’dot-gov’, men hvem forsvarer resten, kritisk infrastruktur, bankvesen, handel, industri etc. Hvorfor er det ikke orden på forsvaret av ’resten’? Svaret er at ulike presidenter, inklusive Clinton og Obama nøler med å utfordre ’markedskreftene’.

En viktig side ved cyber-krigføring er at landene har så forskjellige utgangspunkt, krigføringen blir ’asymmetrisk’. Det kan godt hende at USA er bedre rustet enn noen andre til å sette i gang et cyber-angrep, men USA er også de mest sårbare. Nord-Korea risikerer lite ved en cyber-krig, for de har nesten ingen angrepspunkter! Og det påstås at Nord-Korea meget aktivt utvikler styrker for cyber-krig. (Artige historier om hvordan de bruker unge nerder til å utvikle sine cyber-våpen.)

Boken starter med et eksempel fra Syria 6. september 2007. En israelsk flystyrke går inn og bomber et stort byggeprosjekt som en antar skulle bli et anlegg for å produsere kjernefysiske våpen. Det interessante med dette angrepet var at de omfattende radaranleggene som Syria hadde kjøpt inn fra Russland overhodet ikke varslet noe angrep. Hva skjedde? ’Noen’ hadde tuklet med eller ’tatt over’ syrernes datasystemer. De som skulle følge med luftrommet så dataskjermer som ikke registrerte fremmede fly. Tre muligheter skisseres. Mulighet en: Et israelsk ’stealth’ UAV (anmanned arial vehicle) fløy inn i den syriske radaren og sørget for at radarsignaler ble sendt tilbake på samme frekvens som de utgående signalene. Disse retursignalene fortalte radarsystemene at her var det ingen grunn til å reagere. Mulighet to: De russiske datasystemene hadde blitt manipulert/infiltert av israelske agenter slik at de kunne opprette en bakdør, enten i de russiske laboratoriene eller gjennom det syriske datanettet. Gjennom denne ’bakdøren’ kunne de så gå inn og manipulere systemer og signaler. Mulighet 3: Israelerne hadde gått inn på en fiber i de syriske systemene et eller annet sted i Syria og gjennom denne manipulert de syriske systemene.

Da amerikanerne skulle angripe Irak (den andre gangen) hadde de infiltrert det irakske forsvarets datasystemer og sendte epost like før krigen skulle begynne gjennom det irakske forsvarets epostsystem: I eposten fortalte de at nå kom angrepet. Målet for angrepet var å ta Saddam og hans sønner, ikke de militære. De militære skulle få jobbene sine tilbake etter krigen. Gi derfor troppene fri og gå hjem, så vil dere ikke lide noen skade. Mange irakske offiserer fulgte rådet, og sendte soldatene hjem!

Et annet velkjent eksempel på cyberkrig som nevnes er den elektroniske bombarderingen (trolig fra Russland) av Estlands internett.
Spesielt skremmende er beskrivelsen av hvor sårbar kraftforsyningen blir når det innføres ’smart grids’. Kanskje er programvaren i smart grids, helt frem til produksjonsstyringen i kraftstasjonen for lengst infiltrert. Bankenes infrastruktur og manglende sikkerhet vies stor plass. Det å sette det irakske bankvesen ut av spill var et av dilemmaene da amerikanerne gikk inn i Irak. De valgte ikke å gjøre noe. Det har vært innbitte kamper i forhold til hvilke krav som skal settes til aktørene på området kritisk infrastruktur. Foreløpig er lite gjort.

Det gis mengdvis av andre eksempler, for eksempel at planene og programvaren for det nye jagerflyet for lengst er nedlastet (og kanskje opplastet i ny versjon?) av fremmed makt (Kina?).
Boken anbefales.

Bok 2:
Don Tapscott and Anthony D Williams: Macrowikinomics.
Jeg har nevnt denne boken tidligere. Nå har jeg lest den ferdig. Dette er etterfølger
en til Wikinomics. Hans hovedtemaer er nå som før ’mass collaboration’ og åpenhet. Det spesielt interessante er kapitlene om ’turning the media innside out’, ’rebooting the public square’. Hans visjoner for utviklingen av informasjonssamfunnet er spennende lesning. Den radikale endring er at vi mer og mer vil se overgang fra ’top-down’, kontrollerende systemer til ’bottom up’-utvikling, brukerstyrt utvikling. Ikke minst interessant er sluttkapitlet om ’the dark side of macrowikinomics’. Det dreier seg om det å finne nye forretningsmodeller. I mange tilfelle vil de som i dag leverer bidrag til ’fellesskapet’ i Linux, i Wikipedia, i åpen forskning, gratis nyhetstjenester, gratis ’apps’, lure ideer til eGov osv være folk som har sin hovedinntekt sikret og kan levere ekstrabidrag som en interessant ’hobbyaktivitet’. Tapscott kommer her omsider inn på delingskulturens dilemmaer. Det forbausende er hvor liten diskusjon det er av disse nye utfordringene i det offentlige rom.

Han har også gode beskrivelser av at ’folkebevegelser’ på nettet ikke kommer av seg selv, det er nødvendig entusiaster og med en kritisk masse som kan få tingene til å bevege seg.

Etter at jeg hadde kjempet litt med de første femti sidene begynte boken å bli mer spennende og ikke bare dreie seg om noe jeg følte at jeg hadde lest før. Han argumenterer skremmende godt.
Også denne boken anbefales varmt.

Så ønsker jeg god jul til alle som orker følge med i disse epistlene fra Brussel. Nå, etter 25 månedlige brev er jeg faktisk litt over halvveis i min fireårsperiode!

Fred-Arne


-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu