søndag 18. september 2011

32. Brusselbrev fra Fred-Arne (18.9.2011)

Hei!
Sommeren er over og det er tid for nytt livstegn fra Brussel.
Jeg kan vel ikke starte skrivingen i et nytt arbeidsår uten en referanse til 22. juli. Jeg har vært en tur i Regjeringskvartalet for å se. Forferdelig! To av mine gamle kontorer i Y-blokken og R4 var tilsynelatende fullstendig utblåst.

På agendaen denne gang:
-Robert Madelin skal til Norge – Going Local II
-Robert Madelins blogg
-Digital Agenda i lys av euro-krise og budsjettinnstramninger
-Nytt møte i DAE High Level Group
-Belgisk politikk
-Fra sommerens lesning
-Ny nasjonal ekspert

Robert Madelin skal til Norge
Den store tingen i vår enhet nå er Going Local II.
I fjor høst var det ”Going Local I”, kommisjonen drar ut for å spre det glade budskap om Digital Agenda. Dette var til medlemslandene, Norge var ikke inkludert.
Fjorårets Going Local må også sees i sammenheng med årets Digital Agenda Assembly. (Se rapport og detaljer her: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/daa/index_en.htm)

Hvordan sikre at Digital Agenda ikke bare er et initiativ for kommisjonen, men noe som engasjerer ”stakeholders”. Forsøkene på å skape engasjement via sosiale medier er fulgt opp. Det er jo slik her som andre steder at det sjefen virkelig er opptatt av, det smitter nedover i organisasjonen. Og Madelin er opptatt av sosiale medier og veldig klar på at aktiv bruk av sosiale medier skal skape forandring både innad i vårt DG og i forhold til vår omverden.

Hjemmesiden til Going Local er her: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/local/index_en.htm
Her vil dere finne detaljer om alle Going Local arrangementene. Også Norge er altså med denne gang. De som orker å slå opp vil finne at her skal det både lastes opp tradisjonell informasjon, blogges og twittres.

Håper noen hjemme vil gå inn på både blogg og Twitter og sende kommentarer. Bloggen finnes både på Going Local-siden og her: http://blogs.ec.europa.eu/digital-agenda/.

FAD tok altså for lenge siden initiativet til å invitere Madelin til Oslo. At han faktisk svarte ja til to hele dager i Norge må anses som litt av en ære for Norge. Flere av mine kolleger er litt misunnelige. Etter hvert som Going Local II fant sin form, ble Norgesbesøket til Madelin sett på som en del av dette. Flere av ”utenforlandene” har senere tatt initiativ til lokale arrangementer, inkludert Sveits, Kroatia og Tyrkia.

Madelins program tirsdag 20.9 i Oslo omfatter bl.a. følgende: Møte med statsråd Aasrud, miniseminar med den interdepartmentale IKT-kontaktgruppen, besøk til Simula og Seniornett. Dessuten omvisning i det utbombede regjeringskvartal og VIP-tur til Operaen.
Onsdag skal han til Trondheim for å holde åpningsforedraget på NOKIOS, Norges store eGov-konferanse. Deretter er det besøk til St Olav hospital med orientering om IKT løsninger og ”live” robotstyrt operasjon.

De norske arrangørene har åpenbart lagt mye arbeid i dette programmet, så jeg håper virkelig at vi med dette kan vise Norge fra sin beste side.

Det er ikke helt enkelt å utforme et slikt program. Medlemslandene er jo mer involvert i detaljer gjennom European Council, så der vil en mange steder diskutere ting som bredbåndsfinansiering, generell bruk av EU-fonds og generelle forpliktelser i forhold til å implementere direktiver. I Norge er det mer naturlig å bevege seg på et overordnet nivå. Jeg synes den balansen er har funnet er god, men det kan jo bli overraskelser.

Personlig har jeg brukt mye tid på å forberede briefinger og taler. Det er første gang jeg har laget taleutkast for Madelin og det blir spennende å se hvor mye som egentlig blir brukt, hva tar han med, hva er kuttet ut, hva er lagt til. Jeg er veldig spent, og også litt nervøs. Jeg håper vi kan få lov til å legge ut den endelige teksten på den norske Going Local-siden.

Robert Madelins blogg
Generaldirektøren fortsetter sin blogging. Siste blogginnlegg dreier seg om innovasjon.
Spennende lesning, så jeg tillater meg igjen å sitere:

“Can we make it happen?
Innovation, (thinking about new and better ways of doing things and trying them out in practice, bringing better products to the market), is at the heart of the Barroso II renewal of Europe’s research strategy. Innovation is not just “nice to have”. Without disruptive innovation, Europe (like the rest of the world) will find itself condemned to underperformance by the limits of organic growth. We need to put Europe at the centre of the geography of disruptive innovation. We will run out of solutions to coming challenges, lose control in emergencies This is not just about the current crisis; it is a tide of eco-history, visible across FMCG and in most carbon-heavy sectors, if not yet quite everywhere. Today, Europe remains below its innovative potential, for a variety of reasons: * Europeans love of the new, as citizen and as consumer, is lukewarm; * Europe’s trust in scientists, industry and government is low; * We have not so far engendered an EU-wide strategic vision, underpinned by strong leadership. The second half of the Barroso II mandate will be crucial to define and deliver a positive innovation agenda: * An agenda that focuses RDI on early deployment and early results in the key societal challenges. * An agenda that creates (and retrains and attracts) a broader, deeper pool of educated, diverse and mobile talent. * An agenda with money and tax regimes to back it. Tax, along with public procurement, are important tools in public policy support for innovation. * An agenda that is in touch with European public visions for technology, and that drives rising appetite, trust and engagement in an innovation future for the continent. A Series of Questions * Many parts of society would need to be part of any effort. Can we envisage an “unsuspected coalition” able to encompass all actors (politicos, trades unionists, bankers, educators, research institutes, civil society, user communities, individual citizens or relate to them? * Is the core message best framed simply as “more” innovation? Or “more positive”, or “responsible” or “responsive” innovation? * What is the scope for leading business actors to contribute to and deliver such a vision? * Is the required contribution exclusively at corporate level, or can help be found also at sectoral, or country level? * What shape can we expect of any “corporate” contribution? Is it just “doing RDI”, being a great innovator? Is it just “selling what we do”? How does it relate to corporate political/policy advocacy? Social responsibility and stewardship? If such a coalition came together around such a message, would the coalition role be one or more of the following? Vision-maker? Brains Trust? Strategy Building? Policy Lobby? Public Advocacy?”

Digital Agenda i lys av euro-krise og budsjettinnstramninger
En av de tingene som overrasket meg da jeg kom ned hit høsten 2008 var mangelen på krisestemning som følge av den store økonomiske krisen vi hadde akkurat da. I veldig stor grad opererte vi tilsynelatende med en dagsorden som langt på vei var ”business as usual”.

Nå har vi igjen globale økonomiske utfordringer, ikke minst i Europa, og jeg har ventet spent på når disse forholdene skal slå inn på arbeidet med Digital Agenda.
Nå skjer det noe. Det store møtet i Rådet (Europaen Council) i juni ble det bedt om et ”roadmap” for Digital Single Market, altså en plan for løsning av problemene knyttet til DSM. Hvordan få fart på utviklingen.

Jeg har tidligere referert til eG8. Der ble det i juni-møtet lagt frem en stor rapport fra McKinsey, ”Internet matters: The net’s sweeping impact on growth, jobs and prosperity, se http://www.mckinsey.com/mgi/publications/internet_matters/pdfs/MGI_internet_matters_full_report.pdf.

Noen hovedpoeng:
”Internet accounts for 3.4% of the GDP in 13 counties looked at, 21% of GDP growth in the last 5 years, 2.6 jobs created for 1 job lost, 75% of internet impact arises from traditional industries. 10% increase in productivity for small and medium businesses from Internet usage, SMBs heavily using Web technologies grow and export 2x as much as others.

I mange land er utfordringen hva man faktisk skal gjøre for å komme ut av det uføre man er i. Er dette en tid hvor IKT-politikken blir satt på vent, man har mer viktige ting å drive på med akkurat nå? Argumentasjonen fra DG INFSO kan komme til å bli at gitt den påviste økonomiske vekst som følge av smart IKT-bruk, så er dette nettopp tiden for å satse på smart growth gjennom smart ICT. Altså å løfte IKT-politikken på den politiske agendaen, ikke fjerne den.

Det arbeides for tiden hardt med flere initiativ knyttet til IKT og den økonomiske krisen. Men som så mange ting her nede, er det mye hysj-hysj, lite skal ut og en er svært omhyggelig med hva som tilflyter andre aktører. Mange initiativ vil trolig bli lagt på bordet i løpet av oktober/november.

Nytt møte i DAE High Level Group
Det skal være nytt møte i vår DAE High Level Group i oktober og det skal forbredes gjennom en såkalt sherpa-møte 20 september (mens jeg er i Oslo). Det nye denne gang er at møtet skal arrangeres som en videokonferanse. Vi skal ta vår egen medisin, bruke IKT i praksis. Tretti land i en videokonferanse, det blir spennende. Jeg har drevet hardt med forberedelsene, men jeg får ikke være med på festen.

Belgisk politikk
Som dere har hørt på radioen, så kan det gå mot en løsning. Det vil si, det er, etter langt over et år, oppnådd enighet på ett punkt: Hvordan løse ”BHV-problemet”. BHV står for randkommunene rundt Brussel som ligger på flamsk område, men har et flertall av fransktalende. Disse fransktalende hadde en midlertidig ordning som gjorde at de kunne stemme på franske partier i valg. Normalt må en i Flandern-områder stemme på flamske (nederlandske) kandidater og i Wallonia på fransktalende. For fire randkommuner rundt Brussel var det gjort et unntak. Dette ville ikke de flamske nasjonalistene lenger ha noe av, det måtte komme en permanent ordning. Da oppsto den krisen som utløste nyvalg og langvarige regjeringsforhandlinger. Nå fortelles det altså at en er blitt enige om en løsning for BHV (men det er ikke mulig å få tak i hva løsningen egentlig er); forhandlingene fortsetter imidlertid for de andre spørsmålene, pengeoverføringer til Wallonia, store budsjettkutt, fordeling av oppgaver og ansvar mellom regioner og nasjonal nivå. De har valg hvert fjerde år i Belgia. Nå er vi godt inne i år to i den nye perioden, uten at de har fått på plass ny regjering.

Ny nasjonal ekspert
Livet i Brussel er preget av forandringer. Folk kommer, folk drar. Det blir stor gjennomtrekk i enhetene når de som er på kontrakter, og det er over en tredjedel, ikke kan sitte i mer enn tre år. Vi har nettopp mistet tre kolleger i vår enhet. Og så har altså Kjell Hansteen, norsk nasjonal ekspert i DG INFSO fra FAD reist hjem etter fire og et halvt år. Han er erstattet av Nils Gulbrandsen, en gammel kollega fra NHD og FAD. Vi som er her gleder oss over en ny norsk kollega og lunsjpartner. Han strever for tiden med å få på plass alle de formelle, administrative detaljene som gjør det mulig å bo her nede.

Fra sommerens lesning
For de som bruker tiden til også å lese bøker om IKT-politikk, så anbefales ”The Master Switch”, undertittel ”The Rise and Fall of Information Empires” av Tim Wu, professor ved Columbia University. Han forteller om hvordan telegraf, telefon, radio, TV startet som åpne medier og hvordan de endte opp som monopoler. For det meste sett fra en amerikansk vinkel, men også med noen referanser til Europa. Noen poenger fra boken slik jeg har referert det i en annen sammenheng:
“History has shown how many new communication technologies born free and open have tended to develop into monopolies. We have seen this happen for telegraph, telephone, radio, film, TV. Do we see a development like this for internet? Net neutrality is one aspect of this. Content providers buying cable companies are other examples. Do we manage to find and uphold principles so that we can keep the internet open? Principles that create a distance between each of the major functions or layers in the information economy: Those who develop information, those who own the network infrastructure on which the content travels and those who control the tools or venues of access apart from one another. We constantly see examples of dominant players on one level try to get control over the other layer. The free and open future of internet will continue to challenge us.”
Tim Wus gjennomgang av den amerikanske mediehistorien er veldig spennende lesning for de som er interessert i slikt. Hans bok har en del til felles med Jonathan Zittrain’s ”The Future of Internet and how to stop it”. Særlig spennende er beskrivelsen av hvordan ATT, det store gamle tele-monopolet som ble delt i ”seven sisters” nå kan være i ferd med å gjenoppstå. Å lese om hvordan ATT var i stand til å stoppe utvikling av teletjenester gjennom mange år er ganske tankevekkende. Boken anbefales varmt.

Takk for denne gang. Mange av dere vil jeg vel møte som koffertbærer for Madelin i Norge.

Hilsen Fred-Arne

-------------------------------------------
> Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda: Policy Co-ordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/148
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu