38. Brusselbrev fra Fred-Arne (27.2.2012)

Hei!

Temaer denne gang:

· Omorganiseringen i DG INFSO

· Veier ut av den økonomiske krisen

· IKT og økonomisk vekst

· Belgisk politikk

Omorganiseringen i DG INFSO

I forrige brev fortalte jeg at vår generaldirektør, Robert Madelin, driver med omorganisering. For oss byråkrater er slikt veldig spennende. Her kommer en oppdatering. De som synes slikt er uinteressant og irrelevant må hoppe videre.

Først fikk vi altså et nytt organisasjonskart. Så kom listen over direktører som skal lede de nye direktoratene. Så langt jeg kan se, har fem direktører i hovedsak beholdt sine områder, mens fire har skiftet.

Torsdag i forrige uke kom så et nytt organisasjonskart med de nye lederne (HoU- Head of Unit) inntegnet. Slikt er jo alltid hyperspennende. Mange ser ut til å ha beholdt sine områder, men det er en god del utskifting. ”Min” HoU, Ken Ducatel skal til en ny enhet ”Software and Services, Cloud”. Dette er et satsingsområde for Neelie Kroes, jf hennes tale til Davos-møtet som jeg refererte i forrige brev. Min nye Head of Unit blir inntil videre vår nestleder, som blir ”acting” inntil ny leder er utnevnt.

Hovedfilosofien ser ut til å være at en ønsker en organisasjon som er mindre knyttet til spesielle teknologier og mer i stand til å møte nye utfordringer.

”Min” enhet blir nå beskrevet slik: ”Overall coordination of the INFSO contribution to EU growth policies, including the Digital Single Market (eCommerce, online dispute resoulution, eProcurement, ePayments, trustmarks…) Leadership for excellent DAE execution.” Nå venter vi spent på hvordan vår nåværende HoU vil kommentere dette.

De som leser det nye organisasjonskartet nøye vil oppdage noen spesielle trekk:

· En del HoU (fire-fem) er blitt ”advisorized”, ”rådgivere”. Dette er resultatet av at det er blitt færre enheter, nøye telling sier fra 51 til 44.

· Vi har fått fire ”task forces”, prosjektgrupper: for eksempel Legislation team, ”Futures”, Internet policy development.

· Ny enhet ”knowledge sharing”, direkte underlagt generaldirektøren. Denne enheten skal arbeide tett opp mot for eksempel rådgiverne, ”Futures”-prosjektgruppen, Koordineringsdirektoratet (oss), på områder som krever ”fresh attention and adjustement to Business as Usual”. Enheten vil: ”adjust in real time DG-wide priorities”, ”lead the cultural change towards fully open and bottom-up knowledge-sharing”, ”filter emerging ideas and make recommendations”, ”create effective inflow of ideas from outside”, ”discover and develop new thinking and improved delivery”, ”identify policy challenges requiring more research”.

Denne siste enheten er åpenbart generaldirektørens nye tenketank. Den har ikke vært med i tidligere versjoner av organisasjonskartet. Jeg er spent på hvilke kommentarer som kommer om denne nyskapningen. I morgen, tirsdag, skal Madelin ha en ny videooverført tale til hele DG og en oppfølger onsdag. Det spennende blir nå å se hvor raskt implementeringen av ny organisasjon faktisk går og hvordan det blir med produktivitet og leveranser i mellomtiden.

For Norge blir det viktig å gjennomtenke hvor man i fremtiden ønsker å ha sine nasjonale eksperter, dvs dersom en fortsatt prioriterer å ha disse stillingene. Stillingen knyttet til eGov (Nils G) er uberørt av endringene. For stillingen knyttet til universell utforming (Espen Dennis) er det to alternativer, området er delt. Min egen enhet kan se ut til å bli noe mindre strategisk i det nye organisasjonskartet. Plasseringen av stillingene slik de er i dag var i sin tid resultatet av en ganske nøye gjennomtenkt strategi da jeg hadde dette ansvaret i departementet. Nå kan det være grunnlag for en ny vurdering.

Veier ut av den økonomiske krisen

Internt var det lenge vanskelig å snakke om økonomisk krise i Europa. Jeg har tdligere kommentert min undring over at det så lenge var ”business as usual”. Det har skjedd en forandring. Nå dreier ”alt” seg om den økonomiske krisen, men ordbruken er diplomatisk. Nå skriver man setninger som ”the European economy is emerging with difficulty from the deepest recession in decades”, underforstått, det verste ligger bak. Er det helt riktig?

Forleden fikk vi ”beskjed” fra ”toppen” (Robert Madelin) at vi måtte gjøre medlemslandene oppmerksomme på et nytt ”green paper”[1] ”Restructuring and anticipation of change: what lessons from recent experience?” (COM (2012) 7 final 17.1.2012) http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2012:0007:FIN:EN:PDF. Se også vedlegg

http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=SEC:2012:0059:FIN:EN:PDF.

Dette dreier seg om ”policy in the making” og kommer fra DG EMPL. Hva er ”best practice” i forhold til å restrukturere og tilpasse seg til forandring for å ”promote employment, growth and competitiveness”. Det dreier seg om forhold knyttet til konkurranseevne, tilpasningsdyktighet, ”employability of workers”, nasjonale og regionale myndigheters rolle under økonomiske og sosiale omveltninger. Det tilknyttede staff working paper, som jeg også har gitt lenke til, har spennende kapitler om kompetanse (skills), livslang læring, ”impact of renewable energy policy”, transport sektoren, ”impact of climate change on employment”. Kommisjonen spør: Hvilke rammebetingelser bør settes opp for få i stand industriell tilpasning? Hvilke økonomiske virkemidler er nødvendige?

Hvorfor tar jeg opp dette? Det er et eksempel på initiativ under den økonomiske krisen, eksempel på at ”noe er på gang” – som også gjelder oss i forhold til implementering av Digital Agenda. For tiden er det fokus på Member States activities, (Skal opp i High Level Group i København denne uken) og skills er et sentralt område som skal drøftes. (Et område hvor vi med rette kan si at Norge har gjort mye, jf læreplaner og IKT som en av fem grunnferdigheter (lese, skrive, regne, kommunisere, IKT). Jeg tror det er viktig at vi hjemme studerer denne typen initiativ. Har vi synspunkter og erfaringer som burde tas hensyn til eller som en kan trekke lærdommer av? Altfor ofte kommer vi litt etter i forhold til slike initiativ.

Tankevekkende og global økonomisk vekst

Når jeg i det siste har hatt anledning til å gi presentasjoner knyttet til Digital Agenda, har jeg benyttet en slide fra en presentasjon JM Barroso holdt for Rådet i oktober i fjor. Sehttp://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/pdf/sources_of_growwth_en.pdf, slide 18. Et verdenskart viser den globale fordeling av økonomisk vekst. På slike kart er vant til å se Europa og USA på topp og det meste av resten av verden i et mindre flatterende bilde. Her er det stikk motsatt. Barrosos kommentar til bildet er: ”By 2015, 90 % of future economic growth will be generated outside of Europe. About a quarter of Europe’s growth in 2010 came from trade with partners outside the EU.”

Dokumentene fra dette rådsmøtet inneholder veldig mange gode poenger om IKT og økonomisk vekst. http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/news/speeches-statements/2011/10/20111021_speeches_1_en.htm.

Se også Barrosos presentasjon ved rådsmøtet 30. Januar 2012, der er det bla a en skremmende figur som viser ungdomsarbeidsledigheten i Europa: http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/pdf/20120130_background_en.pdf (Norges ungdomsledighet er, tror jeg 8,4%, se på tallene for resten av Europa. Norge er i selskap med Tyskland, Østerrike og Nederland.)

IKT og økonomisk vekst

Å jobbe i Kommisjonen innebærer veldig stor tilgang til all slags informasjon, og stadig dukker det opp interessante oversikter som viser ulike sider av den digital økonomien. I varierende grad er Norge med i de oversiktene som presenteres. Forleden dag kom jeg over en publikasjon fra Boston Consulting Group, ”Sixing the Digital Economy”, fra september 2011. Den finnes her:http://www.bruegel.org/fileadmin/bruegel_files/Events/Presentations/Connected_World_Brussels_Meetings_06Sep11-FINAL.pdf

I deres oversikt er Norge nr 8 når det gjelder ”e-Intensity”, etter Korea, Danmark, UK, Island, Nederland og Japan. De syv første på tabellen illustreres som ”the Natives” i en oversikt, mens Norge er ”player” sammen med FI, DE, FR, BE osv. Figuren som illustrerer dette forholdet viser e-intensity på den ene aksen og BNP pr innbygger på den andre (og da faller jo Norge litt på siden, sammen med Luxembourg.)

Denne uken arrangerer det danske presidentskapet en konferanse om Digital Single Market i København. I den forbindelse er det utarbeidet flere dokumenter, f.eks dette, Europe Fast Forward, Business priorities for growth, http://publikationer.di.dk/di/65/. Rapporten er ikke spesielt nyskapende, den er nært knyttet til problemstillingene i Digital Agenda, men den gir en veldig god oversikt over digitale utfordringer.

Under dette avsnittet var planen også å skrive om en ny studie bestilt av det nederlandske økonomidepartementet, ”Legal aspects of the Digital Single Market, Current framework, barriers and developments.” Januar 2012. Men så finner jeg den ikke at den ennå er publisert på nettet. Hovedbudskapet er: Mens internet har åpnet nye muligheter for handel over grensene, så finner vi at Europa fortsatt er et lappeteppe av nasjonale online markeder. Dette skyldes i stor grad legale barrierer. Rapporten gjennomgår den generelle lovgivningen for ehandel, online kontrakter og forbrukerlovgivning, ODR (online dispute resolution), personvern og esignatur. For å løse disse problemene, må man samordne den nasjonale lovgivningen. (Jeg vil tro at denne rapporten går rett inn i det Digitutvalget arbeider med.)

Belgia

Jeg må ha med et avsnitt om Belgisk politikk. En belgisk politiker, Jean-Mark Delizée, kommer ut med boken Au-delá des frontières, (Utover grensene). Han har skrevet denne boken for å fortelle om et annet Belgia, bak motsetningene, fortelle om de som forsøker å forstå synspunktene ”på den andre siden”, om organisasjonene, de flamske og de franske, som ikke bare dyrker motsetningene, men som forsøker brobygging. Altfor mange har nok med å lytte til yttersynspunktene. Han sier: ”Jeg er ikke belgier, jeg har alltid vært føderalist. Jeg forsvarer et multikulturelt Belgia. Jeg vil fortelle at det fortsatt er bånd mellom belgierne, uansett om flamlenderne stemmer for et separatistparti.” Så det er slett ikke sikkert veien mot splittelse er så entydig som man av og til kan få inntrykk av.

Hilsen

Fred-Arne

---

[1] A green paper released by the European Commission is a discussion document intended to stimulate debate and launch a process of consultation, at European level, on a particular topic. A green paper usually presents a range of ideas and is meant to invite interested individuals or organizations to contribute views and information. It may be followed by a white paper, an official set of proposals that is used as a vehicle for their development into law.

37. Brusselbrev fra Fred-Arne (9.2.2012)

Hei!

Nettopp tilbake fra Oslobesøk hvor jeg har fortalt om Digital Agenda til Digitutvalgets runderbordskonferanse og et kjapt besøk i departementet. Spennende å holde kontakten med det som skjer hjemme.

Jeg har tre temaer på agendaen denne gang:
· DG INFSO omorganiseres
· Hva skjer med DAE (Digital Agenda for Europe)?
· Litt belgisk politikk

DG INFSO omorganiseres
Robert Madelin har vært generaldirektør for DG INFSO siden mars 2010. Jeg har tidligere fortalt at han hele tiden har vært tydelig på at han ikke hadde planer om noen omorganisering. Istedenfor omorganisering, dvs endret organisasjonskart, har han sikret dynamikk gjennom aktivt å flytte på ledere. Ledere i kommisjonen har flytteplikt. ”Aldri” mer enn 5-7 år i en stilling. Robert Madelin har her vært mer aktivt enn vanlig (så vidt jeg forstår) og har utnyttet dette.

Men nå har han satt i gang en omfattende omorganiseringsprosess. Dette henger også sammen med omfattende innsparingsprosesser generelt i kommisjonen.

DG INFSO har 10 direktorater (”søyler”) og 54 enheter, nesten 1300 ansatte. (Org oversikt her: http://ec.europa.eu/dgs/information_society/directory/pdf/organi_en.pdf)
Nå er en i ferd med å tegne et fullstendig nytt kart. Ni direktorater og 45 enheter. Alle navn og innholdsbeskrivelser er nye. Og det går raskt. I løpet av denne uken har Madelin 15 min samtaler med samtlige enhetsledere. Kommissæren selv har samtaler med direktørene. (Artig episode: Madelin annonserte at han ville snakke med alle direktørene. Kort etter kommer det beskjed om at det er Kommissær Kroes som skal snakke med direktørene.) Madelin skal visstnok snakke med Kroes denne uken og neste uke kommer ”endelig” orgnaisasjonskart.

En liten detalj: Alle DG’er i kommisjonen har felles betegnelser på søyler og enheter. Søylene har en bokstav og enhetene et nummer. I DG INFSO har vi søylene A-H. Jeg er i C1, enhet 1 i søyle C. I det organisasjonskartet som er offentliggjort har han snudd på det. Nå har søylene nummer og enhetene bokstaver for at vi ikke skal sammenligne det nye med det eksisterende.

Forrige fredag ble utkast til organisasjonskart diskutert i MT, management team, direktører og rådgivere. I helgen tok Mr Madelin dette utkastet med seg hjem, tenkte på det og gjorde sine endringer og utkastet ble lagt ut på nettet. Mandag holdt han en 20 min orientering som ble sendt direkte på internett. Han har annonsert at 14 februar, Valentins dag, skal han komme med en ny orientering. På sin blogg kommer han med jevnlige meldinger om å ”stay tuned in”. Hva med fagforeningene? Usynlige så langt. Ingen avtaler om involvering underveis så vidt jeg forstår.

Det skal altså bli 9 færre enheter. Vi gjetter at for eksempel en del av vår enhet skal skilles ut i en ny enhet for bredbånd. Det gjettes at i hvert fall deler av vår enhet skal inn i en ny enhet kalt Growth and Jobs i en søyle som heter coordination, kanskje 6A. Men dette kan vi på ingen måte være sikre på. Noen ser ut til å mene at alle enhetene skal bygges opp helt på nytt.

Gjetninger og spekulasjoner er altså mange. På overflaten ønsker en å fremstille det hele som en åpen prosess hvor det er fritt frem for å sende forslag til sjefen selv. Men det er tilsynelatende fullstendig toppstyrt. Det er ingen tvil om hvem som bestemmer.

De med lang erfaring påstår at det ikke har vært større organisasjonsendringer i DG INFSO på 12 år, siste gang i 2000. Det er kanskje på tide at det skjer noe. Dagens organisasjonskart er veldig sterkt knyttet til bestemte teknologier med mye overlapp. I sine orienteringer er Madelin veldig opptatt av å skape et DG som i større grad er ”future proof”, i stand til å møte de utfordringer som Europa og EU står overfor.

Det gjettes også at når strukturen er bestemt så kommer prosessen til å skje veldig fort.

Jeg forsøker å spørre folk om de ser muligheter og positive sider ved det som skjer. Dersom vår enhet blir en del av Growth and Jobs, selve kjernen i det som er hele kommisjonens agenda for tiden, så er jo det en veldig spennende plassering med mange muligheter. Men jeg finner svært liten entusiasme blant kollegene.

En spennende detalj i dette er hva som vil skje med de ekspertstillingene Norge har i DG INFSO. Foreløpig aner vi ingen ting.

Hva skjer med DAE?
Digital Agenda ble lansert i juni 2010. Til våren er den to år og det arbeides med en ”mid term review”. Mye har skjedd på to år. Mange nye utfordringer, mye er forandret i verden rundt oss og mange har gjettet på at vi kanskje får en DAE 2.0.

Når har ”Han Som Bestemmer” fortalt hva som skal skje. Det blir ingen DAE 2.0. Det blir ingen store forandringer. DAE skal gjennomføres. Vi skal ikke falle for fristelsen til å hoppe på nye muligher. DAE har 101 ”actions” og 13 KPT/KPI (key performance targets/indicators). Alle actions skal gjennomgås. Hva i dette er viktig for at KPT skal realiseres? Robert Madelin er veldig tydelig på at man (for) ofte fristes til å hoppe på nye muligheter og nye moter, ting som fortoner seg som mer ”sexy” istedenfor å gjennomføre det vi egentlig har planlagt. Videre: en action kan gjerne anses som ”completed”, f.eks ved at et direktiv eller en communication er vedtatt, men det er jo bare begynnelsen. Så skal det som er vedtatt eller foreslått gjennomføres, vedtas i Råd og Europaparlament og virkeliggjøres i medlemslandene.

DAE er den fjerde IKT-strategien i DG INFSO. Tidligere har vi hatt eEurope 2002, eEurope 2005 og i2010. Aldri før har en brukt så mye energi på å følge implementeringen. Store apparater knyttet til scoreboard, stakeholders events, going local osv osv.

For en som gjennom mange år har drevet med nasjonale planer er denne delen av arbeidet med DAE veldig spennende. Vi har nok ofte vært flinkere på utvikling enn på gjennomføring av planer. Som jeg lærte av en kollega en gang: Det er to utfordringer med virksomhetsplaner. Den ene er å lage planen. Den andre er å huske hvor du har lagt den.

Derfor, nå dreier det seg altså om ”gjennomføring, gjennomføring, gjennomføring…”

Hva er status:
Vi foretar minst annenhver måned en opptelling og lager oversikter over status for samtlige 101 actions. Januar-opptellingen viser at 28 tiltak er completed, 2 har ”risk of delay”, 18 er ”delayed”, 53 ”on track”. I løpet av 2012 forventes 60% å være gjennomført.

På et møte med berørte DG’er nettopp (DAE ISG – inter service group, hvor jeg er sekretær) ble review-prosessen og det kommende review-dokumentet diskutert. (Det skal videre diskuteres på et High Level Group-møte i København 28 februar, i tilknytning til en konferanse om Digital Single Market som det danske presidentskapet arrangerer.)

Noen eksempler på arbeidet med review:
Hva skjer på bredbånd? Bredbånds-pakker og -planer og en plan for forvaltning er spektrum er lagt frem av kommisjonen. Store programmer for finansiering (CEF) og forslag om utvidet bruk av regionale fond til bredbåndsutbygging ligger i råd og parlament for behandling og vedtak. Medlemslandene må så følge opp dette. Og vi har dårlig tid. Madelin har nå virkelig satt fokus på hva som skjer i medlemslandene og bestilte for et par uker siden en oversikt over status for de 23 actions som medlemslandene har ansvar for. (Dette er knyttet til arbeidet i High Level Group vår innsamling av informasjon der, så jeg ble satt på jobben å lage en kjempetabell. Dette skal også følges opp i en studie som Deloitte skal gjennomføre.

Hva skjer på målet om at folk skal handle ”cross-border” on line? En rekke forslag fra Kommisjonen er langt frem. (data protection, contract law instruments, ”dispute resolution-mekanismer”). Arbeid må følges opp i råd og parlament. Løsninger må finnes på e-signatur og eID.

Slik gjennomgås for tiden område eter område. Det finnes ingen quick fix.

Noen enkelte poenger er det imidlertid åpnet plass for, for eksempel nettsikkerhet og cloud computing. Cloud computing var det sentrale tema Neelie Kroes’ tale nylig i Davos (den berømte konfernasen). Se http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/12/38 Hennes utfordring er klar: Nå må Europa på banen og hun lanserer et ”partnership-program” for å komme i gang.

På det uformelle ministermøtet i København for noen dager siden opererte man med følgende tall for vekst som følge av mer aktiv bruk av IKT:
Den globale internettrafikken vil bli firedoblet i perioden 2010-2015. For hver arbeidsplass som mistes ”pga” IKT, skapes 2,5 arbeidsplasser. Over siste tre år har bedrifter med lav IKT-intensitet hatt en vekst på 6,2%, mens de med stor IKT-intensitet har vokst med 13%. IKT investeringer gir større produktivitetsvekst enn de fleste andre investeringer.

Skal digital single market med store muligheter for økonomisk vekst realiseres, (vekstpotensial på 500 mrd euro) er det veldig mange biter som må på plass.
Derfor er det viktig ikke å løpe videre til på neste sexy teknologi, men sikre at bit for bit legges på plass.

Dette er den ”usexy siden” ved EU-byråkratiet som vi bl.a. i Norge har så vanskelig får å se nytten av. Etter mitt skjønn er det her EU-motstanderne bommer. Dette møysommelige arbeidet med å knytte det europeiske markedet sammen er omfattende detaljarbeid, langt, langt mer en ”frihandel” og en forutsetning for at Europe skal fungere som et sammenhengende marked uten indre hindringer. Man kan gjerne drømme om globale løsninger, men om en ikke har et stort nok og levedyktig nok hjemmemarked, så kommer ikke Europa videre. Det er her forskjellen ligger i forhold til de store, sammenhengende markedene i USA, India, China osv. Små startups i Europa må til USA for å vokse pga alle hindringene og sperrene i Europa. Når jeg er ute og holder foredrag om DAE, så er dette med det fragmenterte indre marked en hovedsak.

Litt belgisk politikk
Belgia har altså en regjering. Men det er ikke bare fred og fordragelighet. Forrige mandag hadde vi generalstreik. Grunnen til streiken var misnøye med de innstramningene regjeringen må gjøre på å redusere budsjettunderskudd. Men det er jo litt spesielt når det fortelles at dato for generalstreiken var bestemt lenge før regjeringen di Rupo hadde lagt frem sine innsparingsforslag. Selv om Belgia på ingen måter ligner Hellas, er det ingen tvil om at den økonomiske situasjon er alvorlig.

Den politiske situasjon er ikke stabil. For bare noen uker siden fremla en wallonsk minister, Jean Paul Marcourt sin ”plan W”, et løsrevet Wallonia! Normalt er vi vant til at det er nasjonalistene i nord, Flandern, som vil skilles fra wallonerne. Nå tas det initiativ for et fritt Wallonia! I utgangspunktet uten forutsetning om at Brussel skal være en del av det nye Wallonia. Mange ble tatt på sengen her. Mener han alvor? Belgia er et merkelig land. Nasjonalfølelse er det lite av. Mange ser ut til å være opptatt av at de kulturelle og språklige motsetningene er for dype til at denne alliansen er levedyktig i det lange løp.

For øvrig
Det er vinter i Brussel. Minus ti forleden dag. Og minusgradene her nede er kaldere enn hjemme. Dessuten: Hjemme vet vi at vi må varme opp husene ordentlig når det er kaldt ute. Forleden dag var det 16 grader på kontoret da jeg kom om morgenen.
Og så har jeg nå bestått mitt franskkurs på nivå fire. To eksamener, skriftlig og muntlig. Nå går jeg i gang med nivå fem. (Det er seks nivåer.) Men jeg føler på ingen som helst måte at jeg kan snakke fransk, dert blir fort topp når jeg forsøker med på en samtale med folk som bare snakker fransk. Men det er jo morsomt å forsøke.
Det er morsomt å bli hjemkalt til å holde foredrag. Før jul snakket jeg om Digital Agenda til Personvernnemnda! Nå skal jeg snakke om DAE til Digitutvalget. Dessuten har jeg fått anledning til å fortelle om Digital Agenda et par ganger på ”newcomers day”.

Hilsen
Fred-Arne