Nye Brusselbrev 9 fra Fred-Arne 4.12.2014

I Brussel er høsten digital – det digitale stempel er ‘overalt’

I høst har jeg holdt en rekke presentasjoner, både hjemme og her nede, om hvordan digitaliseringens utfordringer – det vi hittil har kalt ‘IKT-politikken’ – blir mer og mer synlig. I disse presentasjonene har jeg også pekt et viktig element for å kunne forstå hva som foregår i det store EU-systemet i Brussel – samspillet, kampen vil noen si, mellom de tre maktsentrene Parlamentet, Rådet og Kommisjonen.

I dette Brusselbrevet vil jeg fortelle litt om hvordan det digitale er i ferd med å bli mer og mer sentralt i disse tre institusjonene og forsøke å gi en oversikt over hva som skjer.

Juncker leder an

Den nye Kommisjonspresidenten, som mange i utgangspunktet så på som en ‘avdanket gubbe’ bra lilleputtstaten Luxemburg, sviktet av velgerne etter å ha vært statsminister gjennom 17 år, en av de ‘gamle gutta’, ikke det man trengte for å fornye et Europa (og EU?) i krise. Skeptikerne kan ha tatt grundig feil. Han kan vise seg å bli en fornyer man ikke hadde forestilt seg. For det første er han en som ikke trenger opplæringstid for å kunne mestre brusselbyråkratiets irrganger. For det andre starter han sin offensiv med tydelig program, det han kaller ‘Political Gruidelines’, som han lanserte for Parlamentet 15. juli, der han setter digitaliseringens utfordringer og muligheter helt i toppen av sin agenda, sammen med arbeidet for ‘jobs and growth’. For det tredje lanserer han gjennomgripende endringer i Kommisjonens organisering og arbeidsformer, med helt nye roller for et sett av syv visepresidenter, kommissærer uten ‘egne departementer’ å styre.  (En kommentator sier dette: Juncker refuses to take a business-as-usual approach, and insists on  “doing less better and concentrate on doing big things.”)

 

Akkurat nå er vi vitne til ‘politics in the making, hvordan paret Ansip – Oettinger, visepresident og kommissær for det digitale; ‘lille’, avanserte Estland sammen med ‘tunge’ (i mange betydninger av ordet) og mektige Tyskland.

Rådet henger etter

Samtidig som den nye Kommisjonen ligger i startgropen for å utvikle ny politikk, strever Rådet med å bli ferdig med ‘arven’ fra Barroso/Kroes/Reding, det forrige regimet. Tre (fire) saker henger igjen: den store telekom-pakken, forslaget til personvernforordning, og sikkerhetspakken – NIS-direktivet. I tillegg har også forslaget om krav til universell utforming av web-sider blitt liggende.

Arbeidsformen er som kjent slik: Forslagene går fra Kommisjon til Råd og Parlament. Parallelt fremmer hver av de to sine innstillinger. Når de er klare, det vil si at de er kommet så langt at de fått mandater til å forhandle, så starter samtaler ‘trilogen’, mellom Råd, Parlament og Kommisjon. Blir de enige, så er alt greit, blir de ikke enige, så må de hver for seg etablere et nytt grunnlag å forhandle på.

Parlamentet kjører sitt eget løp

Parlamentet begrenser seg ikke til bare å forholde seg til og behandle de forslag som kommer fra Kommisjonen. De kjører på mange måter også sitt eget løp med å utvikle politikk.

Noen eksempler på Parlamentets egenaktivitet

13. november arrangerte EP en workshop om ‘Building blocks of the Ubiquitous Digital Single Market’. Parlamentet har jobbet med temaet ganske lenge og har fått laget et serie utredninger. Slik etablerer Parlamentet sin egen kunnskapsbase, i tillegg til det som kommer fra Kommisjonen.

De er aktivt på banen nå med å forberede seg på og påvirke Kommisjonens oppstart av arbeid med DSM, Digital Single Market. 9. desember arrangerer en av partigruppene (ECR – hvor de engelske konservative er med) en første høring. Her samler de folk fra Kommisjonen, fra store internasjonale selskaper og fra den uendelige samlingen av paraplyer/foreninger/lobbyer til å belyse telekom, sikkerhet, copyright. Tre timer.

2. desember arrangeerte STOA, Parlamentets ‘Scientific Foresight Unit’ seminaret ‘Being human in a hyper-connected era - The onlife initiative’. Her hadde de interessante og litt spesielle vinklinger på de digitale utfordringer: Philosophy? More than a luxury and why it matters. Privacy?  More than data control and why it is contextual.  Attention? More than a fungible asset and why it needs protection.  Freedom? More than autonomy and why it is relational.  Precaution? More than avoiding risk and why it is about critical accompaniment Democracy? More than representation and why it is about architecture. Til og med Universitetet I Oslo var representert I serien av foredragsholdere! (Se lenken.)

Siste initiativ i Parlamentet, som er blitt omtalt i aviser over hele verden, er en (ikke bindende) resolusjon som kan inspirere til en oppdeling av Google. Se f.eks. WSJ. Resolusjonen er hovedsakelig å oppfatte som et signal til Kommisjonens arbeid med ‘digital single market’ generelt og spesielt til konkurransekommissær Vestagers oppfølging av arbeidet med Google’s dominerende markedsposisjon. En tysk minister ga for noen uker siden uttrykk for det samme, en bør vurdere å dele Google. Det er litt interessant å gå bak avisoverskriftene i denne saken og se hva Parlamentet egentlig har sagt. Resolusjonen finnes her. Google er selvfølgelig ikke nevnt med navn. Det som egentlig sies, er (jeg har uthevet den sentrale setningen):

15. Notes that the online search market is of particular importance in ensuring competitive conditions within the digital single market, given the potential development of search engines into gatekeepers and the possibility they have of commercialising secondary exploitation of information obtained; calls, therefore, on the Commission to enforce EU competition rules decisively, based on input from all relevant stakeholders and taking into account the entire structure of the digital single market in order to ensure remedies that truly benefit consumers, internet users and online businesses; calls, furthermore, on the Commission to consider proposals aimed at unbundling search engines from other commercial services as one potential long-term means of achieving the aforementioned aims;

I tillegg, så sier resolusjonen en hel masse om at bade Råd og Kommisjon får farten opp i en del saker (telekom, personvern). Parlamentet gjentar også sitt syn på nettnøytralitet:

14. Stresses that all internet traffic should be treated equally, without discrimination, restriction or interference, irrespective of its sender, receiver, type, content, device, service or application;

Aktørene rundt

Men det er ikke bare i trekanten Råd, Parlament, Kommisjon at en er engasjert for å påvirke den digitale utviklingen. Jeg ha tidligere omtalt lobbyistene. Akkurat nå er det fristende å ta med bladet Economist. I siste nummer er det en meget bred omtale av Google med vurdering av om digitale monopoler helt kan sammenlignes med tradisjonelle monopoler i atomenes verden. Her og her.

Et annet poeng: En av mine kontakter i lobbyorganisasjonene her nede hadde forleden en meget åpenhjertig kommentar om hvordan de store telekomaktørene har investert store summer i å få frem et budskap om at skal det bli fart på telekominvesteringene, så bør en (Kommisjon/Råd/EP) tenke nytt i forhold til roaming og andre telekomreguleringer. Han antydet i tillegg at selveste Financial Times mottar økonomisk støtte fra telekom-lobbyen. Mange ting kan tyde på at de er i ferd med å nå frem med sitt budskap. Uttalelser fra både Oettinger og tyske ministre går på at telekomselskapene bør tjene mer penger for å kunne investere i ny infrastruktur. Et tydelig retningsskifte i forhold til det Neelie Kroes representerte.

Status i Rådet – referat og vurderinger

Det var møte i Telecom Council fredag 27. november. Der drøftet de TSM-pakken (den foreslåtte telekomreguleringen), sikkerhetsdirektivet og internet governance.

TSM-pakken: Mange hadde forventet at de italienske formannskapet skulle komme bringe saken frem mot en avklaring. Det ser ikke ut til å skje. Som kjent la vice-president Kroes frem et omfattende forslag til regulering. Alle forslag knyttet til ‘single authorisation’ (godkjennelse av et teleselskap i ett land skal være gyldig i andre land), ‘virtual access products’ (f.eks. europeiske abonnementer) er borte, både i Rådet og i Parlamentets forslag. Det sto igjen tre ting i forkant av rådsmøtet: roaming, nettnøytralitet, frekvensforvaltning.

Frekvensforvaltning er nå også ute. Landene ønsker ingen koordinering. Dette er et nasjonalt område og en ønsker ikke den foreslåtte samordning.

Nettnøytralitet: Mange hadde trodd at det gikk mot en tydelig definisjon med en åpning for det som kalles spesielle tjenester. Men mange er redde for at en for presis definisjon skal bli et hinder for kreativitet og videre utvikling. I stedet går det mer i retning av å formulere noen generelle prinsipper om åpen og ikke-diskriminerende tilgang til internett i fortalen, ikke som en egen paragraf.

Roaming: I utgangspunktet hadde alle trodd at dette ville være en vinnersak for Kroes og en tapt sak for telegigantene. Det har snudd seg. Nå er mange, av litt ulike grunner, engstelige for at man ikke helt overskuer konsekvensene. Og man griper fatt i den tidlige kritikken mot pakken, den var for dårlig utredet. Selv forslag om en modifisert utgave av ‘roaming like at home’ kunne ikke aksepteres. Land i nord (hvor folk/turister reiser fra) er redde for hva det skal koste dem (de må betale til teleselskapene i syd), og en er redde for at det skal øke de generelle prisene hjemme. Landene i syd (som de i nord reiser til) er redde for tung belastning på sitt mobilnett, som igjen vil kreve ekstra utbygging.

Konklusjon: Vent på videre utredning og analyser fra BEREC, den europeiske regulatoren. Noen lurer også på om hele pakken nå blir trukket. Den dårlige progresjonen i saken harmonerer dessuten dårlig med Juncker’s plan om mer ambisiøs satsing på telekom.

Internet governance: Her er det flere parallelle diskusjoner. På den ene side den interne striden i Europa om dette med å tale med en røst i internasjonale internett-fora i forhold til landenes oppfatning om at dette fortsatt er en nasjonal sak. På den annen side de overordnede prinsipper om hvem som skal styre det globale internett: ‘multi-stakeholder’ (nasjoner sammen med 'alle slags aktører'eller FN-sporet (landenes regjeringer i FN). Som kjent er Europa generelt på ‘multi-stakeholder’-sporet, mens land som Kina og Russland går for et FN-spor. Konklusjon: Både støtte til bedre koordinering mellom landene  og støtte til multi-stakeholder-sporet. Oppsummering (så langt jeg kan se) av den linje en lenge har vært enig om, med supplering av støtte til det som kom opp i Brasil (Netmundial) tidligere i høst.

NIS-Network and information security: Her er man i trilogforhandlinger med EP. Striden har som kjent vært om hvor forpliktende samarbeidet mellom landene skal være. Strategisk eller operasjonelt. Ikke alle er like trygge på å utveksle følsomme opplysninger. Det andre spørsmålet: Hvem skal være forpliktet til å rapportere om kritiske hendelser? Bare offentlige og tjenester som anses som kritiske eller også sosiale medier og generelle store og små IKT-selskaper. Mange mener at en bred forpliktelse til å melde fra vil være umulig å praktiskere. Spørsmålet om tillit og utveksling av følsomme opplysninger ser ut til å kunne løses ved en gradvis utvikling og en gradvis kompetanseoppbygging i land uten velutviklede sikkerhetsinstitusjoner.

Ny digital agenda i kommisjonen

Nå er en i kommisjonen i gang. Nedenfor skal vi se på to forhold. Det ene: Den nye arbeidsformen med visepresident som samarbeider med/’styrer’ flere kommissærer. Det andre: Noen innholdselementer i det vi ser kommer.

Juncker har skissert tre digitale satsingsområder: Digital Single Market. Copyright. Nytt telekom-initiativ. Det kan se ut til at alle tre områdene samles under paraplyen Digital Single Market.

Om arbeidsformen

Ansip har hatt det første møte i sin gruppe av kommissærer. Totalt har han 14 Kommissærer som er med i dette laget, men større og mindre aksjer. På det første møtet, 12. november samlet han CONNECT, FISMA, AGRI, GROW, COMP, EAC og RTD (i tillegg til ‘hovedaksjonær’ Oettinger i CONNECT kom finansielle tjenester, landbruk (!!), GROW (gamle enterprise), kultur, konkurranse og forskning.) Nye møter er planlagt ca hver annen måned fremover.

Under kommissærgruppen etableres det en ‘inter-service’-gruppe, med folk på direktørnivå fra de aktuelle DG’er. Denne gruppen ledes fra SEC GEN, det vi kanskje kan sammenligne med statsministerens kontor. Dette er en spennende utvikling. Det fortelles at SEC GEN skal få 50-100 nye medarbeidere for å kunne betjene den nye strukturen. Samtidig sies det at SEC GEN sin ledelse er formell, ikke faglig.

På nivået under etableres det tverrfaglige grupper på saksbehandlernivå.

Målet med denne (ganske tunge) strukturen, er selvsagt å sørge for at det digitale, som nå inngår i mer eller mindre i alle fagområder, knyttes sammen og får en enhetlig tilnærming.

Om innholdet i en ny digital agenda

Når jeg nå skriver ‘digital agenda’, så mener jeg ikke en ny DAE slik vi kjenner det fra eEurope med etterfølgere. I kommisjonen er de nøye med å presisere at det ikke skal lages noen ny DAE; nå skal en nærme seg feltet på en ‘annen’ måte, fra store, sektorovergripende femårsplaner til mer spissede leveranser med kortere tidsfrister. Robert Madelin, generaldirektøren i DG CONNECT har ved flere anledninger referert til hvor krevende det har vært gjennom år å impleementere DAE med sine 101 actions.

Vi begynner å se konturene av hva de nye leveransene kan bli. Ansip annonserte noe gjennom sin høring i Parlamentet.

Et første område handler om sikkerhet og tillit. Her ligger både personvern, forbrukerrettigheter, sikkerhet og internet governance.

Et annet område handler om å fjerne hindringer i et fragmentert Europa. Her inngår nye initiativ på opphavsrett, e-handel, e-betalinger og AVMS (audiovisuelle tjenester). En leveranse på opphavsrett står høyt på Juncker’s liste.

Et tredje område vil handle om konnektivitet, invesringer i bredbånd. I tillegg kommer satsinger på cloud/big data/internet of things, entreprenørskap, den nye delingsøkonomien, smart cities. På listene som jeg har fått tilgang til finner vi også temaer som digitalt førstevalg, offentlige e-tjenester, e-helse, e-justice og kompetanseutfordringene.

Kommentar: I sum så begynner dette å ligne veldig på det vi hadde i Digital Agenda for Europa. Forskjellen vil kanskje bli at de ulike innsatsene blir lansert som enkeltstående prosjekter, ikke som en helhetlig pakke. I følge de planer vi har sett, vil vi få de første konkrete leveranser i løpet av våren 2015. Den er lagt opp til en veldig ambisiøs tidsplan. Den store utfordringen kan bli hvordan en før Rådet med på satsingene. I de sakene jeg har referert over kan jo ikke rådet karakteriseres som noen pådriver. Det skal bli spennende å så i hvilken grad de nye initiativene kan fremmes på en måte som skaper entusiasme i hovedstedene.

Fred-Arne

 

 

 

_____________________________________________

Fred-Arne Ødegaard

Counsellor, ICT policies

Mission of Norway to the EU

Address: Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office:   +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no

Nye Brusselbrev 8 fra Fred-Arne 31.10.2014

Ny Kommisjon er klar – hva kan vi forvente?

I dette Brusselbrevet forsøker jeg å gi en oversikt over den ‘digitale profil’ i den nye Kommisjonen som skal være på plass i Berlaymont-bygningen fra mandag 3. november. Den kommende helg rydder mannskapet til kommisjonspresident Barroso sine kontorer og de nyutnevnte flytter fra sine midlertidige i Charlemange-bygningen rett nedenfor, hvor de har holdt til under forberedelsene. (Mye av det som kommer nedenfor er ‘sendt hjem’  siste måned som ledd i min normale rapportering til departementet og spesielt interesserte; men det er også en del ‘nytt’.)

Ny kommisjon: Tre menn for å overta en kvinnes jobb

Neelie Kroes, kommissær for Digital Agenda har i sine taler de siste ukene gjort et nummer av at det trengs tre menn for å overta én kvinnes jobb. Hun har flere ganger kommet inn på at det måtte være en skuffelse i 2010 å ‘bare’ få ‘digital issues’ etter å ha vært ansvarlig for det prestisjefylte området konkurranse med bl.a. høyt profilert kamp mot Microsoft. I en tale i Madrid formulerte hun seg slik:

When I started my job as Commissioner for the Digital Agenda in 2009, a lot of people felt sorry for me. They asked me if I wasn't disappointed because I only had to deal with 'digital issues'. What an understatement! Soon, in the next Commission, will be a digital Commission, with three men being responsible for my portfolio on 'digital issues'. Can you imagine?

Hennes ‘etterfølgere’ er først finske Jyrki Katainen, visepresident med ansvar for ‘Growth, Jobs, Innovation’. Om Katainens jobb sier hun:

to boost jobs and growth. That’s a digital portfolio too – because without digital, you can’t boost performance and productivity, you can’t generate jobs or energise the economy.

De to andre etterføflgerne er

Visepresident Andrus Ansip, tidligere statsminister fra Estland, ansvarlig for Digital Single Market

Kommissær Günther Oettinger, Tyskland, ansvarlig for Digital Economy & Society; han er nå visepresident med ansvar for energi.

Alle visepresidenter og kommissærer har fått sine ‘mission letters’ fra Juncker med konkrete oppdrag.

Ansip’s mandat inneholder bl.a. følgende:

·         break down national silos in telecoms regulation, in copyright and data protection legislation and in the management of radio waves

·         complete the Digital Single Market

·         within the first six months of the mandate,

o   ambitious legislative steps towards a connected Digital Single Market,

§  by adding more ambition to the ongoing reform of our telecoms rules,

§  modernising copyright rules in the light of the ongoing digital revolution – taking full account of Europe’s rich cultural diversity – and

§  modernising and simplifying consumer rules for online and digital purchases

Oettinger’s mandat inneholder bl.a. følgende:

·         Preparing …ambitious legislative steps towards a connected Digital Single Market

·         More ambition should be added to the ongoing reform of our telecoms rules

o   A harmonised approach to radio spectrum between Member States

o   Copyright rules should be modernised, during the first part of this mandate, in the light of the digital revolution, new consumer behaviour and Europe’s cultural diversity.

·         Supporting the development of creative industries and of a successful European media and content industry

·         Supporting …the Charter of Fundamental Rights, freedom of expression, freedom of information, freedom and pluralism of the media, the openness of the internet and cultural and linguistic diversity

·         Contributing to activities that turn digital research into successful European innovation stories,

o   encouraging entrepreneurship and

o   providing a framework that drives start-ups, the take-up of new businesses and job-creation

·         Supporting … to modernise administration in the European Commission, and promoting the use of eGovernment solutions at all levels

·         Developing and implementing measures to make Europe more trusted and secure online

·         Finalising the negotiations on an ambitious Data Protection Regulation in 2015

·         Build a global governance architecture for the Internet

·         Interessant detalj som få har fått med seg: Oettinger skal styre to generaldirektorater, DG CONNECT og DG DIGIT. Dette er uvanlig, men ikke egentlig noe nytt. (Finske Liikanen bestyrte i sin tid både DG INFSO og DG ENTR.) Dessuten er ansvaret for opphavsrett flyttet fra DG MARKT til DG CONNECT.

Et vesentlig punkt i mandatene bruken av  ordet ‘supporting’, samarbeide med. Visepresidentene har et overordnet ansvar for å drive komplekse saker fremover, saker som berører flere fagområder. Visepresidentenes rolle skal være koordinering, det å bryte ned siloer, sikre samarbeid mellom ofte rivaliserende ‘departementer’.

Hva sier mandatene, ‘egentlig’?

Det er viktig å lese mandatene i lys av ‘arven’ fra Barroso og Kroes.

·         Kroes’ telekom-forslag fra september 2013 er blitt veldig sterkt kritisert:

o   Medlemslandene var uforberedte på det som kom, det hadde ikke vært noen skikkelig høring og ‘impact assessment’ (konsekvensvurderinger og –analyser) var altfor dårlig

o   Den foreslåtte telekom-regulering kom lenge før implementering av eksisterende direktiver var iverksatt

o   Telekomreguleringen berører områder hvor medlemslandene ikke er forberedt på å gi fra seg makt (f.eks spektrum - frekvensforvaltning)

·         Gjennom hele siste mandatperiode har man snakket mye om ‘digital single market’, men unnlatt/ikke vært i stand til å ta fatt på de virkelig tunge sakene som hindrer et ‘digital single market’, f.eks opphavsrett, området har vært preget av strid mellom DG CONNECT og DG MARKT – Kroes mot Barnier. (Her er det viktig å merke seg at to enheter i DG MARKT som har arbeidet med copyright flyttes over til DG CONNECT, trolig til direktorat F med den energiske og direkte Gerard de Graaf som direktør.)

·         Men, til tross for en tydelig kritikk mot de initiativ som har vært levert, så er oppdraget så er oppdraget fra Juncker ‘more ambition’ de samme tingene som forrige kommisjon har satt i gang arbeid.

·         På det digitale område er det tre store saker som ‘henger’ i Rådet; telekom-pakken, personvern-forordningen, NIS-direktivet (Nettverk- og informasjonssikkerhet). I en norsk politisk virkelighet ville trolig en ny regjering ha trukket forslagene og satset på en ny start. Det har ikke skjedd. Både Ansip og Oettinger har gitt uttrykk for at behandlingen i Rådet fortsetter.

Hva står Ansip og Oettinger for, ‘egentlig’?

Jeg har sendt egne rapporter på høringene av både Ansip og Oettinger.

Oettinger:

·         Vi fornemmer et tydeligere ‘industri-fokus’.

o   Det må ikke regulerer slik at teleselskapene ikke tjener penger slik at det kan investeres i bredbånd (roaming, nettnøytalitet)

o   Vi må båe ‘modernisere’ opphavsretten og sikre ‘levelige’ vilkår for Europas innholdsindustri (jf mandatet/oppdraget).

o   Han er ikke fremmed for en skattlegging ‘søkeindustrien’. Se oppslag på Euractiv.

o   Han er (synes å være) åpen for å kompromisse på nettnøytraliteten

Ansip:

·         Veldig mild i form, veldig ‘åpne’ og velvillige svar under høringen, ingen skarpe kanter

·         Markerer sterkt at forutsetningen for ‘digital utvikling’ er tillit – trust

·         Nytt perspektiv på nettnøytralitet, må også omfatte ‘søkenøytralitet’ – altså også krav til Google

·         Copyright: Veldig tydelig på å arbeide  for å fjerne ‘geo-blocking’, sperrer som hindrer (lovlig) bruk av innhold på tvers av grenser i Europa

·         OTT (over the top – nye formidlere av innhold (Netflix, Skype): Behov for en form for regulering?

·         Trenger vi en ‘digital bill of rights’? (Jf spennende initiativ fra  Estland i 2008, her – Ansip henviste stadig til sine erfaringer fra Estland)

Hvilken (ny) politikk kan vi nå forvente?

·         Rådet er, som nevnt, inne i sluttbehandlingen av telekom-pakken, NIS-direktiv og personvern –pakken. Vanskelig å se hvordan ny kommisjon kan bidra til vesentlige justeringer av det som foreligger.

·         Jeg har ikke sett mange kommentarer på rollen til første visepresident Frans Timmermans, ansvarlig for ‘better regulation’. Hans rolle er åpenbart å skape et ‘enklere’ Europa. ‘ På den nederlandske regjeringens nettside leser vi at ‘The Netherlands is convinced that the time of an ‘ever closer union’ in every possible policy area is behind us’ og formuleringen ‘European where necessary, national where possible’ går nå igjen I mange taler. Denne tilnærmingen vil få konsekvenser for initiative og forslag også på det digitale område. Den nye kommisjonens arbeid vil trolig preges av dette, som også må kunne tolkes som en hilsen til Englands interne diskusjoner og å bli i eller gå ut av unionen, BREXIT

·         Heller enn store, reformpakker kan vi få horisontal tilnærming:

o   Prinsipper knyttet til forbrukeres mulighet for enkel, sikker ‘shop on line’

o   Prinsipper for enkel etablering og drift av bedrifters i et ‘on-line environment’

o   Prinsipper om skattlegging av tjenester på tvers (jf den norske debatten om 200 til 500 som momsgrense)

o   Prinsipper knyttet til fjerning av ulovlig innhold

o   En ‘digital bill of rights’

·         Et fornyet forsøk på å få en europeisk løsning på opphavsrett og ‘geo-blocking’.

·         Ingen tar til orde for en oppfølging av Digital Agenda for Europe – oppfølgingen av eEurope 2002, eEurope 2005, i2010, DAE – men en overordnet plan vil vi helt sikkert se i en eller annen form

·         Arbeid i en digital verden –hva betyr digitaliseringen for innarbeidede rettigheter og plikter på arbeidsmarkedet -  temaet er tatt opp i Tysklands nye Digitale Agenda 2014-2017. Jeg har ikke sett at andre land så tydelig har berørt dette i sine nasjonale planer. Dette kan bli et viktig område fremover. Uber-saken (nytt taxi-konsept) er et eksempel på hvordan digitaliseringen kan gripe dypt inn i arbeidslivets organisering.

Kort vurdering

‘Alle’ vurderinger peker på at den Kommisjonen som nå kommer er ‘sterk’ og ‘tung’, ikke minst fordi den har så mange tidligere statsministre, finansministre og utenriksministre.

‘Alle’ peker på at den nye konstruksjonen med visepresidenter og ‘team’ er en helt nødvendig reform, men veldig få problematiserer den nye organiseringen. Visepresidentene har ikke egne apparater å spille på. Ansip’s eneste formelle mulighet skal være at han tar initiativ og koordinerer innsats gjennom sitt ‘team’ av kommissærer. Under høringen sammenlignet han sin nye rolle med rollen han nettopp har hatt som statsminister. Teamene er overlappende. Ansips team, slik det er beskrevet i ‘mission letter’, består Commissioners for

Digital Economy and Society; (Oettinger, DE)

Internal Market, Industry, Entrepreneurship and SMEs; (Bienkowska, PL)

Employment, Social Affairs, Skills and Labour Mobility; (Thyssen, BE)

Justice, Consumers and Gender Equality; (Jourova, CZ)

Economic and Financial Affairs, Taxation and Customs; (Moscovici, FR)

Regional Policy; (Cretu, RO)

Agriculture and Rural Development (Hogan, IE)

Helse, finansielle tjenester, utdanning, konkurranse og forskning er i en slags ytre del av teamet

Samtidig registrerer vi at Ansip allerede er inne og etablerer tette kontakter med og i DG CONNECT.

Det blir spennene å se hvordan dette samarbeidet vil fungere i praksis. Hvem vil ta initiativ til hva og hvordan vil de litt ulike tilnærmingene som vi ser fra Ansip og Oettinger bli når konkrete initiativ skal utformes?

Men det aller mest spennende kan bli å se hvordan Ansips agenda vil slå inn hos de kommissærene som er i hans team. Vil vi se dristige initiativ på tvers av ‘departementer’?

Mens vi fornemmer at Ansip har forberedt seg for sin nye jobb, har Oettinger vært tgravelt opptatt med gass og energi i sin gamle jobb, men han har hatt tid til noen avisintervjuer som har skapt økt spenning om hva han vil sette i gang. Jeg har ovenfor referert til omtale i Euractiv. Jeg tar også med en lenke til en omtale av Financial Times fra onsdag 29. oktober:

“If Google takes intellectual property from the EU, and makes use of it, then the EU can protect this property and impose a levy on Google for it,” Mr Oettinger told Handelsblatt.

“It must not happen that Google makes future products such as cars or televisions and European companies remain the role of the supplier,” he said earlier this month.

Neelie Kroes sin talsperson blir spurt om hva han synes om disse uttalelsene:

Asked about Google and copyright protection, a spokesperson for the outgoing digital commissioner Neelie Kroes said “the commission’s job is to solve market failures and enforce rules, not target companies”.

Vi følger med! Dette kan bli spennende.

Kroes på vei ut

I arbeidet med dette Brusselbrevet har jeg sett litt på noen av de siste talene til Neelie Kroes. Jeg synes hun demonstrerer visjoner og en innsatsvilje som er ganske imponerende. De innkommende kommissærer på det digitale område uttrykker seg langt mer forsiktig.

På Digital Action Day 29 september foretok hun en liten gjennomgang av utviklingen de siste fem årene:

5 years is a long time in politics. It’s an even longer time in tech.

When I gave my first speeches as digital agenda commissioner, think of the things I could not have mentioned.

I could not have spoken about the new innovations first disrupting, then overtaking: Netflix, Spotify, Airbnb, Uber. Few were common knowledge, or had entered Europe large-scale. Today, they are well-known. But many still find it too hard to spread across our single market.

Five years ago I could not have spoken about an “app economy”. Because it did not exist; today I can talk about 1 million apps; 2 million jobs; worth almost 20 billion euros – in the EU alone.

5 years ago I could not have spoken about EU web entrepreneurs – something that was there, but not something many policy makers were aware of; or the general public. Now we have many startup successes to celebrate, many role models to recognise and reward . A community that is visible, vibrant, and finding its voice.

5 years ago I could not have guaranteed Europeans that their eIDs would work across borders. That they could use their smartphones when they travelled without sky-high roaming fees. That they could enjoy all the benefits of open public data – a fuel for innovation, a fount of transparency.

I samme tale hadde hun noen spark til telekomindustrien:

Never underestimate the power of inertia. Look at telecoms. Sectors like that have a huge opportunity. They provide the networks we are all crying out for, the dynamic and diverse services every business craves. But often they would rather carry on tapping roaming surcharges than invest and innovate. And they’re not the only ones. Too many sectors want to stay in protected, ringfenced markets, ignoring change or even fighting it, staying with ancient arrangements fit for an analogue age. When could be looking to an exciting future – developing, dynamic, digital.

I en tale hos ETNO 1. oktober, langer hun også ut mot telekom-selskapene:

Sometimes I think the telecoms sector is its own worst enemy.

You know I want a telecoms sector that looks forward to the future.

In fact – you’re probably all looking forward to the very near future, when the Juncker Commission takes office, when you won’t have to put up with me anymore.

Well just today you are stuck with me. So allow me to be direct. That is my style.

Your message is clear: that we need to change regulation. But you have to change too.

Og hun fortsetter:

Here’s how I’d steer a telco through dynamic digital developments.

Let’s be clear. That future market won’t be haracterized by rent-seeking, and protectionism. It won’t feature players stuck in gilded national cages. It won’t mean looking backwards to old business models and dated revenue streams. No, no, no.

No. It needs a strong sector. A sector that is diverse and dynamic. Able to explore new services and new business models. With operators working across borders: large, strong pan-European players alongside smaller niche players.

A sector that offers convenience, competition and choice. Offering citizens and businesses tailored products they are prepared to pay for. In the way they are prepared to pay for – and queue for – the latest smartphone.

A sector able to invest and innovate. With the economies of scale to think big, beyond borders, and compete globally. With the fast network capacity to support a digital future. 

Hun tar et oppgjør I forhold til ‘over the top’-leverandørene (Netflix, Skype)

our goal has been to bring down barriers, bring down borders, and change that market! Move towards a telecoms single market, where telecoms companies can think European to compete globally. Why is this one sector still excluded from our crown jewel, a single market?

And when you ask me about competition from over-the-top players: yes, a changing market impels us to examine our framework. But I am also clear: the current situation of European telcos is not the “fault” of those OTTs.

Today, all EU homes have broadband coverage; 76% have a connection; almost half can access it on their mobile. They are demanding greater and greater bandwidth, faster and faster speeds, and are prepared to pay for it. But how many of them would do that, if there were no over the top services? If there were no Facebook, no YouTube, no Netflix, no Spotify?

In fact: OTT players are the ones driving digital demand – demand for your services! That is something you can work with, not against.

De siste kommentarene står I sterk contrast til hva Ansip uttalte under sin høring.

Med Juncker’s planer om raske resultater blir det spennende å følge utviklingen.

God helg.

 

Fred-Arne

____________________________________________________________________

Fred-Arne Ødegaard

Counsellor, ICT Policies and Government Administration

Mission of Norway to the European Union

Address: Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office:   +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no

Nye Brusselbrev 7 fra Fred-Arne (5.9.2014)

Mens vi venter på ny Kommisjon – del 3

 

Denne uken blir vi oversvømmet av rykter og spekulasjoner om den nye EU-kommisjonen og forventninger om hvordan ting vil bli med Jean-Claude Juncker som Kommisjonspresident. Noen kommentarer til ny kommisjon, litt om viktige saker fra DG CONNECT som nå det italienske presidentskapet må ta fatt i og et referat fra intervju med Robert Madelin i dag.

·         De siste nominasjoner er på plass – dette er de nye kommisjonsmedlemmene

·         Viktige digitale initiativ ‘henger’ i Rådet – hva gjør det italienske prosedentskapet?

·         Robert Madelin, generaldirektør i DG CONNECT, er intervjuet i Euractiv

De nye kommisjonsmedlemmene

Nå har de siste landene nominert. Belgia, som (fortsatt) driver med sine regjeringsforhandlinger har omsider, etter purringer og utsettelser, nominert sin kandidat.

Fem tidligere statsministre, fire tidligere utenriksministere og, kanskje det viktigste, Juncker har nådd målet (og kravet fra Parlamentet) om 9 kvinner.

Nå foregår kampen på bakrommet om på den ene siden fordeling av poster og på den annen side utforming av ansvarsområder.

Juncker lovet under sin valgkamp at han skulle bli en ‘digital president’, så spekulasjonene er nå hva som gjøres for å styrke eller utvide ‘digital agenda’. Euractiv har i dag en artikkel om dette, her. Det lanseres på den ene side en kommissær for ‘digital and innovation’ og på den annen side en kommissær for ‘internet and culture’. Det er veldig uklart for meg hvilke deler av det digitale som plasseres hvor, men en sentral ting er tydeligvis å få ‘digital kontroll med’ copyright-porteføljen. Copyright hører nå hjemme i DG MARKT og DG for ‘indre marked’ er borte i mange oversikter.

Jeg elsker dette sitatet fra Juncker:

My first priority will be to put policies that create growth and jobs at the centre of the policy agenda of the next Commission. As a key ingredient for this, we must create a digital single market for consumers and businesses – making use of the great opportunities of digital technologies which know no borders. To do so, we will need to have the courage to break down national silos in telecoms regulation, in copyright and data protection legislation, in the management of radio waves and in competition law.

Og dette:

Over the next five years, the most important task of European politicians will be to bring Europe back on track to growth and jobs. I am convinced that the transformative role of digital technologies can be used for creating growth and jobs. The Internet and digital communications can transform our economies as profoundly as the steam engine did in the 18th century or electricity did in the 19th century. For me, a fully digital Europe will therefore be one of my priorities as next President of the European Commission.

Europe’s path to growth is paved with tablets and smartphones.

 

Her er en oversikt over den nye Kommisjonen:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Viktige digitale initiativ ‘henger’ i Rådet

Det italienske formannskapet (på innsiden omtalt som ITP, Italian Presidency) har det digitale høyt på sin agenda og den ansvarlige statssekretær har sagt:

“What we want to do is to make Europe a genuine political and institutional issue that takes us to a genuine European digital policy”

Hva innebærer dette i praksis?

Den viktigste rolle for presidentskapet er å legge prioriteringene for arbeidet i Rådet, i vårt tilfelle prioriteringene i Telecom Council.

Da Barroso i fjor innledet oktober-toppmøtet i det Europeiske Råd var han opptatt av at landene måtte få en del viktige ‘digitale’ saker igjennom. Tre viktige IKT-relaterte saker ‘henger’ for tiden i Rådet: Personvern, TSM-det digitale indre marked med ‘telekom-pakken’ og NIS – sikkerhetspakken. Dessuten har det vært veldig dårlig fremdrift på Web accessibility.

Noen kommentarer til to av disse, TSM og NIS.

Som jeg har fortalt før, så er Rådet, mildt sagt, lite entusiastisk for telekom-pakken. Det er liten interesse for felles europeiske telekom-løsninger og pakken har vært kritisert for at den var dårlig forberedt.

Det italienske presidentskap er opptatt av å finne løsninger i løpet av dette året.

De viktigste stridstemaene i TSM er:

-Spektrum: Landene er negative til europeisk koordinering av frekvensforvaltningen. Det italienske presidentskapet er opptatt av å finne en balanse mellom europeisk koordinering og nasjonal kontroll.

-Roaming – avgiftene knyttet til å bruke mobiltelefon i utlandet: Som kjent har Kommisjonen foreslått å nulle roaming-avgiftene. En kontakt fra et stort og mektig land utenfor EU har sagt at telekomselskapene innser at dette er en tapt kamp, men kampen fortsetter. Teleselskapene holder presset oppe i medlemslandene og peker på at teleselskapenes inntjening er en forutsetning  for å kunne makte den utbyggingen som EU-systemet har som mål. Italia er opptatt av å finne kompromisser.  Roaming-striden er også knyttet til kampen om termineringsavgifter, den avgift som det selskap som ‘terminerer’ en samtale må betale til  selskapet til den som ringer. I går var det en større artikkel om tyske termineringsavgifter i Financial times. Tyske termineringsavgifter ligger langt over andre medlemsland og de nekter å bøye av. (Veldig spennende artikkel!) Kanskje bør vi også se denne tyske ‘kampen’ i sammenheng med det jeg skrev om i forrige Brusselbrev, den nye tyske digitale agenda, som bl.a. er opptatt av å bevare Tyskland som industrielt lokomotiv også inn i den digitale tidsalder. (se http://faobrusselblogg.blogspot.com).

-Nettnøytralitet: EP har skjerpet kommisjonens forslag på nettnøytralitet. I rådet er landenes representanter under press fra de store operatørene om å myke opp  betingelsene for en differensiert trafikk (ikke minst etter at en i USA er på gli i denne saken). Flere peker på at ITP ikke har så mye å gå på. EP er veldig klare i sine prinsipper om nettnøytralitet.

Når det gjelder NIS, så er, som tidligere fortalt, det viktigste  stridspunktet: Hvor forpliktende skal samarbeidet være?

På overflaten er det bred enighet om hvor viktig dette området er, men det er stor uenighet om etablering av mekanismer og forpliktelser for utveksling av følsom/topphemmelig informasjon mellom landene. Noen land vil begrense samarbeidet til forpliktelser om et ‘strategisk’ samarbeid’ ikke forpliktelser til et ‘operativt’ samarbeid, dvs obligatorisk informasjonsutveksling. Dette har å gjøre med nasjonal sikkerhet og (mangel på) gjensidig tillit mellom landene. Kan italienerne klare å dra denne saken videre?

Italienerne har lovet å forsøke å få fortgang på denne saken.

Så blir det spennene å se hva italienerne får til.

Robert Madelin, generaldirektør i DG CONNECT, er intervjuet i Euractiv

Juncker har en ‘digital dagsorden’, det spekuleres i om vi får et større og mer innflytelsesrikt DG CONNECT; hva er da mer naturlig enn å gå til den mektige generaldirektøren i DG CONNECT for å høre om hans tanker og prioriteringer. Intervjuet sier også noe om hva en tenker og hvilke prioriteringer en arbeider med på bakrommet i DG CONNECT i påvente av ny Kommissær og evt ny organisering. Han har også noen interessante tanker om det med å jobbe i siloer. Her er noen utvalgte poenger:

Det er mye bredbånd:

·         Europe is lagging behind on super-fast internet connections

·         Despite the fact that Council and Parliament said they liked the broadband goals, they didn’t put their money where their mouth was in the last period. (Saksopplysning: Bredbånds-finansiering skulle komme I det såkalte CEF-programmet hvor Norge regner med å bli med. Programmet var opprinnelig foreslått til 8 mrd €, men ble i E*P kuttet til 1 mrd €. De 7 mrd som forsvar skulle til bredbånd i Europa.) Nå foreslår Juncker et ‘infrastrukturfond’ for Europa på 300 mrd€

Om IKT-politikken og digital agenda:

·         we’ve really got a mainstreaming of the understanding that digital really is big

·         The good news is the recognition that, if digital is big, then infrastructure spending globally is a problem and administrations need to modernise.

·         So the good and the bad news is that digital is now understood to be mainstream: two thirds of the member states now have their national plans which they didn’t have before and digital is an ICT concentration objective in the structural funds for the next seven years which it wasn’t before. So the place of digital in everybody’s vocabulary and planning has got better.

Forbereder man en ny digital agenda?

Selvsagt gjør de det, men han er mer forsiktig i sitt svar:

·         What we’re all working on is the ‘Europe 2020’ review, which is the main vehicle in the short term for working out what the Juncker Commission and the new Parliament will want to do in terms of the governance of much-needed structural reforms in Europe. So how you deal with the ‘Europe 2020’ flagship initiatives like the Digital Agenda will depend on that.

Kan han si /lekke noe om organisering av ny Kommisjon?

·         In terms if structure, all the DG’s have made their contribution on what are the options and the Berlaymont will decide when they write the mandate letters for the new Commissioners

·          On the question of silos, I believe that in big organisations, process dominates structure. You can restructure all you like, if you don’t change processes and culture, you don’t de-silo human brains.

·         And there is a very deep human aspect to what we call silos – it is the dark side of the fact that we like to be in teams with which we are familiar, sharing goals, values and having coffee from time to time. And so, you need to try and connect people through processes and new technology which can help irrespective of the structure. So my big bet would be on digital and other modernisation steps in the organisation, irrespective of the structural decisions.

·         One of the process principles that we lack here I think is genuine team work between sub-sets of commissioners or directors-general.

·         And there is a very deep human aspect to what we call silos – it is the dark side of the fact that we like to be in teams with which we are familiar, sharing goals, values and having coffee from time to time. And so, you need to try and connect people through processes and new technology which can help irrespective of the structure. So my big bet would be on digital and other modernisation steps in the organisation, irrespective of the structural decisions.

Andre temaer?

·         Running quickly through the Juncker 10-point plan, the infrastructure gap is already in the middle of our radar screen. Public sector modernisation is part of his pillar number ten about a more democratic and transparent society, and that’s also important. Then, the global and transatlantic angle is crucial for innovative and research-driven area such as digital. We are constantly cooperating with our partners on 5G, on the next generation of semi-conductors.

·         But that does not distract from the industrial base in the broader sense – it’s not just the car it’s also the software imbedded in the car –, the pillar there where Juncker is talking about re-industrialising through innovation, it’s absolutely what we’re trying to do. And all the public-private partnerships that we have – whether it’s the next generation of micro-electronics, data analytics, cyber security, that’s big as well.

·         Now, there are some issues currently bubbling under in 2014 which are going to become mainstream. And cyber-security is a big one.

 

Hilsen

Fred-Arne

_____________________________________________

Fred-Arne Ødegaard

Counsellor, ICT policies

Mission of Norway to the EU

Address: Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office:   +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no