Digital status i Brussel: Leveranser første halvår -
forventninger andre halvår – kommentarer
- Dette er en oversiktsrapport om
- Kommisjonens viktigste viktigste ‘digitale leveranser’ første halvår
- Forventninger til digitale leveranser andre halvår
- Hva har IKT-og forvaltningsråden levert første halvår 2016?
Den 21.6 sendte jeg en rapport med en ganske omfattende
oversikt over ulike deler av den digitale dagsorden.
Denne rapporten er en kort oversikt over Kommisjonens
digitale leveranser første halvår, forventede leveranser andre halvår og noen
kommentarer om den generelle utvikling, basert på informasjon som enda ikke er
offentlig tilgjengelig. (Noe av oversikten er altså hentet fra rapport 21.6.
Det som gjelder forventninger til andre halvår er nytt!) Og så har jeg tatt
med litt om IKT- og forvaltningsrådens leveranser.
Leveranser første halvår – en oversikt, jf rapport 21.6
(Her er en kortversjon)
Juncker-kommisjoonen har nå levert de fire første ‘pakkene’
på DSM, Digital Single Market (den første pakken, et foreløpig initiativ om opphavsretten,
kom i desember):
- Opphavsrett (9.12.15)
- Industripakken (19.4.16)
- En overordnet COM om satsing på koordinerte planer, regionale forskningssentra og skills, her
- Egen strategi for IKT-standarder (det er senere kommet et bredt initiativ om generell standard-politikk i EU, her)
- Handlingsplan for HPC- high performance computing (tungregning), her
- Nytt cloud-initiativ, her
- Ny eGov-strategi, her
- Om IoT, her
- Quantum technologies, her
- Innholdspakken (25.5.16)
- Delingsøkonomien (2.6.16)
Kommentarer
Opphavsrett
- Desember-pakken hadde to deler:
- Meldingen om opphavsrett er en strategi og programerklæring for hva som skal komme videre, et første signal om at den nåværende Kommisjon tydeligere enn før både markerer betydningen av å ‘beskytte’ EUs rolle som innholdsprodusent og ønsker å ivareta rettighetshavernes interesser.
- Portabilitets-saken er første leveranse i tilknytning til visepresident Ansip’s mål for geo-blokking. Forslaget om portabilitet var resultatet av en overraskende splitting av temaet geo-blokking, med en del knyttet til digitalt innhold (som ble lagt frem i desember) og en del knyttet til ‘fysisk’ e-handel, som kom med innholdspakken 25.5.2016. Reguleringen om portabilitet er nå til behandling i Rådet. Portabilitet handler om å få tilgang til digitale tjenester som en har betalt for når en oppholder seg i et annet EU-land. Jeg har forstått det slik (gjennom folk som sitter tett på forhandlingene) at nasjonale kringkastere (NRK, SVT, BBC) ikke vil omfattes av ordningen; de er ikke betalingstjenester slik det er lagt opp til i forordningen. (Noen vil nok si at med en slik begrensning ble noe av hensikten med ordningen borte; det ble kanskje ikke så mye igjen av Ansips korstog mot geo-blokking…)
- Andre del av forventede leveranser om opphavsrett er forventet 21.9. Den var forventet tidligere, men istedenfor en forventet melding, fikk vi (enda) en ny høring, 23.3.2016, om ‘neighbouring rights’ og ‘right of panorama’. Dette ble rapportert 1.4.2016. I hvert fall deler av dette ser ut til å være knyttet til konfliktene om betaling for Google’s sitering av aviser, ‘snippets’ i Google News. Den ekstra høringen er også en synliggjøring av hvor vanskelig det er å komme til enighet om en fornyelse av opphavsretten. Det er for tiden mange rykter og mye spekulasjon om hva som kommer i ‘Opphavsrett II’, forventet 21.9, særlig når det gjelder plattformer og opphavsrett. (Neighbouring rights: Dagens lovgivning om omfatter musikk og film. Poenget med høringen er en vurdering av om ‘publishers’ skal komme inn under samme lovgivning. Inntrykket er altså at ved å knytte publishers til samme lovgivning, kan det bli lettere å få til krav til betaling for Google’s sitater. – Jeg har gjort mange forsøk på å komme til bunns i hva som foregår på dette området, men de jeg har snakket med som vet (eller burde vite) har ikke kunnet (eller villet) forklare noe som helst.)
- Det ryktes nå at 21.9 som lanseringsdato ikke er så sikkert likevel. Det påstår at det fortsatt er mye uavklart og mye uenighet. Nok en illustrasjon av hvor både betent og vanskelig dette området er.
Industripakken
- Som det fremkommer av tabellen over, er industripakken et svar på varslet initiativ knyttet til eGov og standarder. Men den pakket som ble levert inneholdt ganske mye mer.
- Det var overraskende at DSM-strategien opprinnelig ikke inneholdt noe om ‘industri 4.0’. Enda mer overraskende var det at ‘industri 4.0’ ikke ble tatt opp i Single Market- strategien fra DG GROW som ble lansert 28.10.2015, her. Det har aldri vært tvil om at Kommissær Oettinger (DG CNECT) er veldig opptatt av de digitale utfordringer for europeisk industri, men det har ikke vært opplagt at dette var en sak for DG CNECT, ‘IKT-departementet’. Det naturlige hadde vært at initiativet kom fra ‘industridepartementet’, DG GROW. Kommissæren i DG GROW (Bienkowska) er polsk. Kommissæren i DG CNECT er tysk. Kanskje det forklarer det meste?
- Industripakken ble altså mer omfattende enn forventet.
- Plasseringen av ny eGov-strategi i industripakken kan oppfattes som litt mal apropos i denne kontekst, og den fremlagte eGov-strategi kan neppe karakteriseres som spesielt nyskapende eller ambisiøs. Ifølge Roberto Viola, er det mest banebrytende i denne meldingen den seriøse satsingen på europeiske løsninger for elektroniske signaturer. Viola pekte på at hvis vi får til en europeisk (global) infrastuktur for eID, så er det nyskapende; ingen store aktører har fått til det tidligere.
- Det viktigste dokumentet i pakken er kanskje det som blir kalt ‘chapeau-dokumentet’, den overordnede strategien, her. Dette er programerklæringen. Hvorfor og hvordan skal europeisk industri satse på den fjerde industrielle revolusjon? Det andre spennende er utvalget av konkrete initiativ som henges på pakken: digitale standarder, IoT, HPC (‘tungregning’), scientific cloud, quantum technologies. Skal Europa lykkes med den fjerde industrielle revolusjon, kan ikke landene opptre isolert og hver for seg. Både når det gjelder digitale standarder, IoT og HPC (‘tungregning’) og tilgangen til forskningsdata (scientific cloud), kan man bare lykkes om utviklingen skjer i et forpliktende samarbeid på tvers av landene. Selv ikke de store EU-landene er store nok til å kunne håndtere disse utfordringene på egenhånd. Det litt uventede ved pakken er at man hengte på ‘quantum technologies’. Stort sett har man tenkt på dette (‘quantum technologies’) som noe som fortsatt hører hjemme i forskningslaboratoriene. Men vi ser nå flere og flere ting som tyder på at ‘quantum technologies’ er på vei mot mer konkrete forsøk og anvendelser. (Bare kort tid etter lanseringen av pakken annonserte IBM USA at de etablerer et test-laboratorium for arbeid med quantum computing.)
- Dokumenter jeg har fått tilgang til viser at industripakken skal følges opp med konkrete handlingsplaner, Building the EU Data Economy, se kommentarer nedenfor.
Innholdspakken
- I denne rapporten kommenterer jeg ikke forslagene om e-handel, bortsett fra kort om forslaget om geo-blokking. Utgangspunktet for EU-diskusjonen om geo-blokking- forslaget var, som nevnt, høringen med visepresident Ansip i EP før tiltredelse. Dette var muligens første gang fenomenet med digitale tjenester som ikke fungerer godt nok på tvers av landegrensene og ehandelsbutikker som ikke er villige til å levere sine varer til alle land for alvor ble løftet inn i den IKT-politiske diskusjon og fikk fellesbetegnelsen geo-blokking. Det er en omfattende sak. Den ble etter hvert delt i to: portabilitetsforslaget for digitale tjenester (tilgang til betalte (TV-)tjenester når man oppholder seg i andre land, f.eks på ferie) og det foreliggende geo-blokking-forslag om handel med fysiske varer. Nettbutikker skal ikke forpliktes til å selge over landegrensene, men de skal ikke kunne stoppe en forbruker fra å kunne handle i et annet land, selv om nettbutikken selv ikke vil sende varen. (Forklarende kortversjon her.)
- AVMS-forslaget begrunnes med problemer knyttet til forholdet mellom tradisjonelle, vel regulerte aktører (kringkastingsselskapene) og de nye aktørene, som i liten grad er regulert, ofte kalt OTT-aktørene (‘over-the-top’). Netflix og YouTube (og Skype) er eksempler på OTT-aktører. Utfordringen for Kommisjonen er å skape en bedre balanse, stille (større) krav til de nye aktørene og stille mindre krav til de tradisjonelle aktørene. Det nye forslaget går bl.a. på å kreve minst 20% europeisk innhold hos aktører som Netflix. De tradisjonelle kringkasterne ‘belønnes’ med mindre krav til annonsers plassering og lengde og til krav knyttet til produktplassering. Kommentarene viser at de tradisjonelle kringkastingsselskapene ikke på noen måte er fornøyd med forslaget. (Norsk poeng: Forslaget ser ut til å ivareta interessene til de land som har forbud mot tobakksreklame, men ivaretar neppe de spesielle norske kravene knyttet til alkoholreklame.)
- Plattformer er en av de sakene i DSM som det har vært knyttet størst interesse til. Krav har kommet fra mange hold om behovet for å regulere plattformene. Her er noen interessante lenker: Brev fra DE/FR ministre om behovet for ‘styring’ med plattformene, her. UK’s høringsuttalelse om plattformer, her. ‘Market Power of Platforms and Networks’, 9. juni 2016, her. Fellesrapport fra tyske og franske konkurransemyndigheter om ‘Competition Law and Data’, her. (Se også min rapport fra 25.2.2016.) Misbruker plattformene sin markedsmakt? Stenger de nykommerne ute? Hvordan skal konkurransemyndighetene møte disse utfordringene? Dette diskuteres i lenkene som er referert. Og dette er i aller høyeste grad en ‘ongoing discussion’. DE/FR ønsker definitivt sterkere styring med plattformene. UK er lysende klare på at en må være ytterst varsomme med forsøk på regulering av plattformene, reguleringer som kan skade det økonomiske potensiale som ligger i et ‘fritt internett’.
- Hva sier så den meldingen som Kommisjonen la frem 25.5 om plattformer? Den går forsiktig frem og lanserer fire prinsipper
- a level playing field for comparable digital services;
- responsible behaviour of online platforms to protect core values;
- transparency and fairness for maintaining user trust and safeguarding innovation;
- open and non-discriminatory markets in a data-driven economy.
- Om en skal forsøke å regulere plattformene, er det to tilnærminger, vertikal eller horisontal regulering. Under kommentaren over nevnes det fransk/tyske engasjement for en horisontal regulering, et generelt regelverk knyttet til plattformer. Den britiske høringsuttalelsen har altså kraftige advarsler og reservasjoner mot en slik tilnærming. Kommisjonen har landet på det de kaller en problembasert tilnærming; det vil si å foreta eventuelle justeringer som er relevantene i de ‘vertikaler’ hvor de hører hjemme, audiovisuelle plattformer (Netflix) , innholdsplattformer (Google) eller kommunikasjonsplattformer (Facebook).
- Med Brexit kan plattformdiskusjonen bli ekstra spennende. Med UK ute blir det et nytt tyngdepunkt og ‘Festung Europe’-utfordringene blir tydeligere.
Delingsøkonomien
- Meldingen om delingsøkonomien er på mange måter forsiktig. Ikke veldig tydelig i sine råd til landene. På bakgrunn av de de kamper som kjempes over hele Europa når det gjelder f.eks. Uber og Airbnb, så er det ikke overraskende. Vi så et tidlig utkast til melding. Der var de langt tydeligere i sine ‘policy recommendations’ til landene enn det vi finner i den endelige versjonen. Jeg oppfatter også at anbefalingene i større grad er en støtte en liberal UK-tilnærming enn en tilslutning til fransk-tyske krav om å reservere seg mot de nye fenomenene.
- Det er verd å merke seg at en har beveget seg fra å bruke begrepet ‘sharing economy’ til nå å snakke om the ‘collaborative economy’. I DSM snakkes det om ‘sharing economy’, men både EP og DG GROW bruker nå konsekvent ‘collaborative economy’. Det blir spennende å se hva det norske begrepet blir. Finansdepartementets utvalg fra 4.3.2016 er et ‘delingsøkonomiutvalg’, se her.
- Onsdag 13.5. hadde EP , IMCO-komiteen, en første diskusjon om delingsøkonomien etter at Kommisjonen hadde lagt frem sitt forslag. Kommisjonens orientering fokuserte på behovet for å gå forsiktig frem og ikke ‘drepe’ et lovende område med tidlige reguleringer. De fleste talerne var veldig positive til det som var lagt frem. Mange var opptatte av at en ikke måtte få 28 ulike reguleringsregimer når Kommisjonen valgte å ligge lavt mht å regulere. Det er jo her hovedproblemet ligger; hvordan unngå et fragmentert Europa med nasjonale, sprikende lovgivninger på digitale tjenester. (Dette er et av poengene som Brexit-tilhengerne ‘glemmer’ når de argumenterer for å ‘take back control’.) Vi er nå i en fase hvor det er viktig med forsøk. Mange talere var inne på at det er viktig å skille mellom profesjonelle tjenester og mer tilfeldige tjenester, særlig når omfanget er lite.
Forventede leveranser andre halvår
På Kommisjonens mer eller mindre offisielle leveranselister for
andre halvår finner vi følgende:
21.9: Revisjon av telekom, sammen med revisjon av kabel og
satellitt-direktivet
21.9: Opphavsrett
30.11: Free flow of data
Det vi vet om telecom review er at mye vil handle om
frekvensforvaltning. Her er det, som rapportert mange ganger, stor uenighet om
hvor langt en skal gå med hensyn til koordinering. Det har vært en høring om
behovet for bredbåndskapasitet. I Digital Agenda ble det lagt opp til ambisiøse
mål (30 /50/100 Mb ‘uptake’ og tilbud), uten at disse målene var særlig vel
underbygget. Nå har det vært en høring om hvilke behov ulike aktører og brukere
faktisk forventer, og i forslaget vil vi nok se dette konkretisert. På samme
måte som en i AVMS-forslaget hadde en drøftelse av forholdet mellom
tradisjonelt regulerte tjenester og nye såkalte OTT-tjenester, vil man nok få
noe tilsvarende i telecom review; det vil si: Hvilke lettelser i reguleringer
vil teleselskapene kunne forvente for å møte konkurransen fra aktører som
Skype, FaceTime, WhatsApp? Og hvordan sikre teleleverandørenes investeringer i
fremtidens bredbånd? Diskusjonen om fortsatt liv for kobbernettet vs
fiberutbygging går rett inn her, jf diskusjonen i Tyskland om fortsatt liv i
kobbernettet gjennom såkalt ‘vectoring technologies’, heller enn kostbar
satsing på fiber. Uttalelser fra Kommisjonen de siste måneder har gått langt i
å poengtere betydningen (favorisering) av fiber. Siste nytt nå (20.9.) er at
Kommisjonen vil godta at Deutsche Telecom oppgraderer kobbernettet med
‘vecoring technology’, og dermed forkaster klagen fra Vodafone. Ved ‘vectoring’
begrenses kapasitetene i tyske nett (i forhold til hva man ville fått med en
satsing på fiber). Dette har ført til at noen mener nettnøytralitetsdiskusjonen
igjen blir åpnet. Med begrenset kapasitet i nettene, så kan det åpne for
forsterkede krav om f.eks. å gi prioritet til ‘bildata’, de dataene som
nett-tilknyttede biler er/vil bli avhengig av. Egentlig er manglende
satsing på fiber i deler av Europa et mye større problem, både på kort og lang
sikt enn vi i ofte innser; skillene mellom et fiberrikt nord og et fiberfattig
sør i Europa kan få betydelige konsekvenser for utviklingen av digitale
tjenester og digital industri.
Kabel og satellitt-direktivet: De som har fulgt mine
rapporter ekstra nøye vil huske at dette temaet kom inn på DSM-listen i aller
siste liten; ryktene forteller at det var etter initiativ fra tyske
kringkastingsselskaper som ønsket å sikre bedre utbredelse av tysk innhold. Jeg
vet dessverre ikke mer om hva vi kan forvente av konkret innhold her.
Det er altså veldig vanskelig å få ut noe om hva vi kan
forvente på opphavsretten. Vi vet at det har vært en ekstra runde med
høringer (neighbouring rights, freedom of panorama). Spenningen ligger i hvor
langt en vil gå mht ‘Google Tax’, krav om betaling ved omfattende og
systematisk lenking (Google News og sitater). Oettinger har uttalelser som
tyder på at Google vil kunne få noen ubehagelige overraskelser. Som nevnt over,
ryktes det nå at lanseringsdatoen, 21.9, kan ryke.
Free flow of data: Det arbeides med konkret
lovforslag om problemene knyttet til nasjonale begrensninger/krav mht lagring
av data. En oversikt fra Kommisjonen her. Fjorten
land har levert et initiativ som støtter ‘fri flyt av data’, her. FR har levert et motforslag med krav om en
liste over hvilke data en kan kreve lokal lagring for. Sammen med fri flyt av
data-forslaget forventes en overordnet melding om tilgang til, gjenbruk og
eierskap for data. Hvem eier de dataene bilen din generer når den er knyttet
til internett? Dataeierskap, fri flyt og gjenbruk henger også nøye sammen med
Internet of Things. Hvem er ansvarlig hvis det er feil i data brukt i
algoritmer som styrer biler, roboter eller systemer? Dette er i ferd med å bli
en veldig stor sak, mye større enn en egentlig hadde forutsett da
DSM-strategien ble laget.
Hvilke planer følger av alle de digitale strategiene?
I min rapport 8.7 filosoferte jeg litt om behovet for
konkretisering og handlingsplaner knyttet til strategiene, knyttet til at bare
18% av tyske bedrifter kjenner til de tyske industri 4.0-strategiene. Nå
‘forstår jeg’ (uttrykket for at jeg har sett dokumenter som omhandler) at
Kommisjonen arbeider med konkrete planer for oppfølging av ‘industripakken’. Ny
arbeidstittel for denne nye oppfølgingen ser ut til å bli ‘Building the
EU Data Economy’. Nå planlegges oppsett av et helt batteri av
‘stakeholder forums’, partnerships, round tables og arbeidsgrupper. Første
oppstart ser ut til å være allerede høsten 2016, med omfattende oppsett av
grupper og arrangementer fra 2017. Det er DG CNECT og DG GROW som samarbeider
om dette. For Norge, som ikke uten videre er del av de indre sirkler, vil det
være viktig både å knytte kontakter inn mot de i Kommisjonen som arbeider med
dette, med likesinnede land og sikre nasjonalt samarbeid mellom aktuelle
departementer, institusjoner og organisasjoner. Dette ser ut til å bli
spennende. Det er imidlertid uklart når Kommisjonen kommer ut med noe offisielt
om dette.
Robert Madelin’s rapport om innovasjon er kommet
25. juni 2015 var det omfattende utskiftinger på toppnivå i
Kommisjonen og blant de utskiftede var også generaldirektør Robert Madelin i DG
CNECT. Han ble ‘adviserized’ og ble ‘senior adviser for innovation’,
innplassert i EPSC, European Political Strategy Centre.
Oppdraget var, i løpet av ett år, å lage en studie/rapport
om innovasjon, generelt og i EU-systemet. 5. juli kom rapporten. Den har to
deler. Først en kortversjon, en oversiktsdel: ‘Opportunity
Now: Europe’s Mission to Innovate’, her 
(20s).
Fullversjonen ligger her. (345s)
(20s).
Fullversjonen ligger her. (345s)
Jeg hadde gleden av å jobbe ganske tett opp mot Robert
Madelin da jeg var i Kommisjonen, og han er definitivt en av mine helter i
systemet. Derfor har jeg vært litt spesielt nysgjerrig på ‘innovasjons-leveransen’.
Kortversjonen åpner i kjent Madelin-stil:
Europe has always been a world-leading
inventor.
Will Europe continue its innovation mission? This
is not a theoretical or empirical question but one of intent
and principle. Do we choose politically to be innovators?
If Europe dropped its mission to innovate, the
blame would lie not with the world but with ourselves. But if
we choose to hold to the innovator’s path, we
can succeed: and in doing so, we shall innovate our way to
social inclusion and sustainability as well as
to productivity, growth and jobs.
This note’s purpose is to clarify what is at
stake and make the case for a renewed commitment to innovative Europe.
Og kortversjonen avsluttes med en advarsel:
But in our adoption of the new as well as in our
social structures, we do seem to have lost a sense of urgency,
while the innovative capacity of other continents continues to evolve at
a pace we do not currently match.
Hoveddokumentet er ganske omfattende, litt uoversiktlig, en
blanding av forskningspolitikk og mange eksempler på aktuelle innovasjonsområder,
fra smart cities til blockchain. Noen vil nok si at hoveddokumentet er litt
uryddig. Men toppnotatet er spenstig!
Det har vært veldig få kommentarer og vurderinger av
rapporten i ‘menighetsbladene’. Kanskje litt fordi den kom tett etter Brexit. Siden
Robert Madelin blir vel sett på som ganske ‘erkeengelsk’ (og mer arrogant enn
de fleste derfra) er nok mange litt usikre
på hvordan en skal reagere. Det er også en kjent sak av Robert er kjent for
sterke meninger og omstridt. Kort etter fremleggelsen ble det kjent at Madelin,
59, slutter i Kommisjonen i september i år. Det er ikke annonsert hva han skal
gjøre, men mange gjetter på at han skal inn i konsulentbransjen.
Hva har IKT- og forvaltningsråden levert første halvår
2016?
Jeg har sendt hjem ca 25 rapporter.
Jeg har holdt ca 20 foredrag og orienteringer, i Brussel,
Oslo og Stavanger.
IKT- og forvaltningsråden er i ferd med å takke for seg.
Dette er en av mine siste rapporter. Jeg har siste dag på
Norges hus fredag 29. juli.
Og jeg har noen tanker om å skrive litt på min blogg: http://faobrusselblogg.blogspot.no/
Fred-Arne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar